De lokale krykkjene på Parkfjellet har hatt sin nest beste hekkesesong siden overvåkingen startet i 2019 – til tross for matmangel. Årsaken er krystallklar: Fraværet av de verste røverne: hubroen og svartbaken.
Krykkje-kolonien har de siste årene vært vitne til en nedslående trend.
I 2025 har bildet imidlertid snudd. Rapporten fra årets sesong slår fast at 30 krykkje unger kom seg på vingene.
Dette er den nest beste hekkesesongen siden overvåkingen startet, kun slått av 2019 (36 unger), og en dramatisk forbedring fra fjoråret da kun 10 unger overlevde.
Dårlig produksjon av unger har skapt bekymring og drevet frem et forskningsprosjekt som har overvåket kolonien siden 2019.
Det er Karmøy Ringmerkingsgruppe som driver overvåkningen, og her lokalt er det Oskar Kenneth Bjørnstad som har oppsyn med kolonien.
Predatorene forsvant – suksessen var et faktum Oskar forteller til SkudenesNytt at den mest slående oppdagelsen fra overvåkingen i 2025 er hvor stor innvirkning fraværet av to nøkkel predatorer har hatt.
(En predator er et dyr som jakter på, og dreper andre dyr/organismer for å spise dem – red anm)
1.Hubroen: Det ble ikke registrert ett eneste krykkje offer for hubro i verken 2024 eller 2025.
Forklaringen er makaber, men effektiv: Den hubroen som hadde drevet omfattende predasjon i kolonien de siste årene, ble funnet syk med høypatogen fugleinfluensa og avlivet i september 2023.
2.Svartbaken: Også den fryktede svartbaken, som i 2024 tok livet av minst 26 krykkjeunger i kolonien, glimret med sitt fravær i år.
Den hekket ikke på sin vante plass på Guleholmen – som ligger 330 meter unna.
Resultatet er entydig: I år ble ingen krykkjeunger tatt av hubro eller svartbak i kolonien.
– Årets sesong viser med tydelighet at små kolonier kan raderes og ødelegges helt av få predatorer.
Når de forsvinner, får de godt med unger på vingene, selv om det er dårlig mattilgang, forteller Oskar videre.
Eneste registrerte rovdyr aktivitet i år var én enkelt episode der en kråke tok to egg fra et ubevoktet reir.
Om kolonien på Parkfjellet
Oskar gir oss kortversjonen av historien om krykkje kolonien i Skudeneshavn; – Kolonien i Parkfjellet er ikke en gammel koloni. Denne ble etablert første gang i 2011.
Før denne tiden hekket de på bygninger i Skudeneshavn, og på industriområdet på Steiningsholmen.
Ingen av disse stedene var de særlig velkommen, og de ble dermed utestengt med forskjellige sperringer.
Før de etablerte seg i Skudeneshavn var de i Jarstein, Ferkingstadøyene og Urter naturreservat.
Her klarte de seg etter hvert dårlig, og flyttet mer og mer over til bebygde områder.
Siste reservatet de hekket i var Jarstein. Her ble flere voksne tatt av hubro og vandrefalk, og unger og egg ble predatert.
De prøvde å flytte litt rundt i reservatet, men fikk ikke fred noen steder.
De som hekket på Jarstein flyttet etter hvert inn til Skudeneshavn.
Dette bekreftes av ringmerkede fugler på Jarstein som senere ble funnet hekkende i Skudeneshavn.
Blant disse var en fargemerket franskfugl.
Kampen mot matmangel fortsetter
Til tross for den positive nyheten om fravær av rovdyr, får vi vite at krykkjene fremdeles sliter med mattilgangen. Dette er grunnene:
-
Sen start: Sesongen kom litt sent i gang. Første egg ble lagt 13. mai (sammenlignet med 14. mai i fjor).
-
Færre egg: Det ble lagt færre egg i år (61 egg mot 76 i 2024). Gjennomsnittlig ble det lagt bare 1,61 egg per reir, et tegn på at foreldrene har vurdert at de ikke har nok mat til å fø opp flere unger.
-
Høy dødelighet: Totalt 15 unger døde på reir eller falt ut av reiret av andre årsaker enn predasjon, hvorav utmattelse på grunn av matmangel antas å være en årsak i noen tilfeller.
På sporet av krykkjenes liv
Parallelt med overvåkingen av reirene, pågår det et viktig forskningsarbeid for å kartlegge krykkjenes liv utenfor kolonien. I samarbeid med NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) er 20 krykkjer utstyrt med loggere. Slik fungerer dette:
-
GPS-loggere gir nøyaktig posisjon og brukes til å se hvor fuglene leter etter mat i hekketiden. Resultatene tyder på at krykkjene har hatt lengre fødesøksturer i år, nok et tegn på dårlig mattilgang i nærområdet.
-
GLS-loggere er mindre nøyaktige (ca. 30 mils nøyaktighet), men brukes til å spore fuglenes bevegelsesmønster gjennom hele året, også utenfor hekkesesongen. Data fra dette prosjektet vil etter hvert publiseres på SEATRACK sine nettsider.
For Karmøy Ringmerkingsgruppe og for forskerne har årets sesong gitt et unikt innblikk i krykkjenes liv og lagnad.Selv i et år med dårlig eggproduksjon, har kolonien levert sitt nest beste resultat takket være fraværet av predatorer.
Helt til slutt en appell fra fuglevennen Oskar K. Bjørnstad:
– De flotte fuglene er en god reklame for kystkulturbyen. Kolonien er den eneste krykkekoloni vi har sør for Stadt.
De som nå overvintrer langt nord bla.a i Barentshavet og ved New Foundland, kommer tilbake til sommerbyen 13 eller 14 mai neste år. Ta godt imot de!
Lokal annonse :
