Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
Graven er tom og Jesus viser seg for sine venner – Markus 16
Bli med meg inn i disippelflokken den søndagen i Jerusalem og omegn.
Noen av kvinnene i følget vårt går ut til klippegraven tidlig søndag morgen for å salve Jesu kropp etter våre jødiske skikker. Kort tid etter kommer de løpende tilbake. De forteller at de finner graven åpen. At de går inn og at graven er tom bortsett fra en ung mann i hvit kjortel som sier: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her.» De forteller i munnen på hverandre hvordan de får befaling om å bringe budet videre til oss og særlig til Peter. Hva skal vi tro? Kan dette være sant?
Litt ut på dagen kommer først Maria Magdalene og så noen andre av våre og sier at de har møtt Jesus og snakket med ham. Men vi så jo med egne øyne at han døde på fredag. Det var hundrevis av vitner og ingen tvil om den saken. Bare sorg og fortvilelse for oss som kjente ham som venn og Mester. Ja, vi trodde han var Messias, Guds Sønn. Hva skal vi tro nå? Kan det overhode være mulig dette vi hører i dag om at han lever?
Etter en slitsom dag med mange ubesvarte spørsmål samler vi oss til måltid. Da skjer det! Plutselig er Jesus der sammen med oss. Han snakker til oss. Han gir oss oppdrag og løfter. Det synker inn hos oss. Jesus er oppstanden! Han er i sannhet oppstanden!
Så er han virkelig også Messias (på gresk Kristus), Guds Sønn, som har seiret over døden og satt oss fri fra alle våre svik og nederlag. Fri fra alt som er smålig, trangt og ukjærlig hos oss alle. Fri til å tjene vår oppstandne Herre og elske vår neste som oss selv.
GOD PÅSKE!
Noen tanker fra sokneprest Jon Sverre Servan.
Se også filmsnutten «Dagens ord for Påskedag» (spilt inn på Fredtun).
Foto og regi v/ Rune Richardsen og ord v/Jon Sverre Servan.