Mandag hadde kommunestyret i Karmøy oppe saken om bygging av boliger til 6 personer med ulike funksjonsnedsettelser i Skudeneshavn.
Høyres gruppeleder Tor Kristian Gaard leste opp Inger Hagerups dikt «Våre små søsken» for å argumentere og støtte det private boligprosjektet.
Gaard viste også til FN-konvensjonen som sier at alle har rett til å bo sammen med hvem de vil, og hvor de vil.
Hvem skal vi hjelpe og støtte om ikke disse personene skal få det, sa Tor Kristian Gaard.
Flere politikere i kommunestyret er opptatt av å få til en løsning som kan være med å løse ut midler fra Husbanken for å få realisert prosjektet.
For de aktuelle personene som skal bo i leilighetene vil det ha stor betydning om de får midler fra Husbanken.
Det vil bety at hver enkelt av dem får redusert gjelden med rundt 500.000 kr, forklarer Arne Nornes som er talspersonen for beboerne og deres foreldre.
For å få investeringstilskudd fra Husbanken må Karmøy kommune stå for byggingen av de seks omsorgsboligene.
Innstillingen fra formannskapet, om at kommunen ikke skal inngå avtale om bygging av omsorgsboligene, fikk flertall også i kommunestyret mandag kveld.
Alf Magne Grindhaug (KrF) fremmet på vegne av de fleste partiene et tilleggspunkt om at kommunen sammen med initiativtakerne og Husbanken skal få på plass formalitetene som sikrer investeringstilskudd til prosjektet, forklarer Arne.
Nå er jeg optimist. Jeg regner med at dette går i orden, sier Arne Nornes etter kommunestyrebehandlingen.
Vi oppfatter tilleggspunktet i kommunestyret som en klar «bestilling» om å finne en løsning, som utløser investeringstilskudd fra Husbanken.
Vi kan jo se at dette nylig skjedde for et tilsvarende prosjekt på Bømlo.
Nå må vi passe på at det ikke tar for lang tid.
Vi håper de kan være inne til jul 2019.
De begynner å bli utålmodige, de som skal bo der, avslutter Arne Nornes.
Våre små søsken: av Inger Hagerup
Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.
De kom til denne verden,
det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.
Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.
Vi har vår eng og åker.
Vi har vårt kjøpmannskap.
Og vi beregner livet
i vinning eller tap.
Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.
Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasjen stå.
Da blir det kanskje lettest
for disse små, fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.
Og gleden er så deilig
Men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.
Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter,
vår søster og vår bror.
Lokal annonse :
