Onsdag kveld kom en stor hvit seilbåt inn til kai ved gjestebrygga i havn.
Seilbåten “Zappa” kom innom Skudeneshavn på vei hjem til Nedstrand etter å ha vært på jordomseiling i nærmere 5 år.
Eventyrlystne Tor Øiseth og Ingeborg Baustad har vært innom alle kontinentene og seilt over de store havene.
Som ung mann på tidlig 80-tallet seilte Tor med noen kammerater fra Norge til Storbritania, noe som ga mersmak.
Ingeborg skyter inn at noe av det første Tor spurte om da de treftes var om hun ville være med på jordomseiling. “Jada, kan sikkert det”, var svaret uten at jeg tenkte mer på det.
Nå har det altså blitt en realitet.
Båten ble kjøpt i 2012, nødvendige oppgraderinger ble gjort i påfølgende årene, før de kasta loss i 2019.
Fra Norge gikk turen nedover den franske og spanske kysten og videre til Kapp Verde på afrikas vestkyst. Derfra var det et par uker på det åpne Atlanterhavet når de skulle krysse over til mellom-Amerika og Barbados.
Men å krysse et slikt hav når man er bare to ombord kan jo være utfordrende. Selv om vi har autopilot, så hadde vi vakt tre timer på og tre timer av, hvor vi holdt utkikk hele døgnet, forklare Tor.
Vi brukte seil store deler av turen, da vi ikke har nok diesel til å kjøre med motor. Vi må også bruke diesel til strømgenerator og vannskiller. Da kan vi lage ferskvann av sjøvann, sier Ingeborg.
Etter å ha kommet seg gjennom Panamakanalen var det igjen klart for mange uker på åpent hav, før de kom til Fransk Polynesia.
Videre gikk turen til Australia via Indonesia, Malaysia og ut i det Indiske hav.
Covid satte bremsen på
Tor og Ingeborg forteller entusiastisk om alle de flotte menneskemøtene, kulturene og naturopplevelsene de har fått oppleve.
Med god hjelp av Google Translate ble ikke språkutfordringene så store som man skulle tro.
Når man er på en slik tur så må kan man måtte bli værende en periode på et sted og da er det fint å ha kontakt med lokalbefolkning. Det kan være vi trenger forsyninger, hjelp med byrokratiske papirer, deler til båten eller bare vente på godt vær for å seile videre.
Da Covid kom måtte vi ta båten på land i mellom-Amerika. Grensene var stengte og vi fikk kun bevege oss 15 meter rundt båten. Redningen ble et tysk fly vi fikk skyss med hjem. Da ble det et lite år hjemme, før vi dro avgårde igjen, forteller Tor.
Enkelte områder var mer krevende enn andre, værmessig sier Ingeborg før de forteller om sterk vind og 20 meter høye bølger ved runding av Sør-Afrika og episoder med isfjell på størrelse med digre boligblokker som fløt rundt i havet rundt Grønnland.
Sov med en svær hval ved båtripa
Når spørsmålet om det er noe veldig spesielt minne som sitter igjen forteller Tor om alle hvalene de møtte uten afrikas østkyst.
Jeg sov ute på dekk, men jeg hørte hvalen puste og blåse i lufthullet rett ved båtripa. Jeg turte ikke lyse på den, da jeg var redd for å skremme den slik at den ville slå til båten med halen.
Vi holdt god kontakt med ulike værstasjoner, andre båter eller lokale radiotjenester for informasjon om vær, vind, hvor det var trygt osv, sier Ingeborg.
Velkomstfest på lørdag
Lørdag venter venner og familie hjemme i Nedstrand på jordomseilerne.
Da blir det fest, før hverdagen innhenter oss igjen på mandag.
“Hjemmet vårt” må ryddes og vaskes før vi skal seile den til Sverige hvor den skal legges i opplag for vinteren.
Det blir nok ikke flere slik turer, men fremover gleder paret seg til å nyte naturopplevelser hjemme i Norge.
Om et par har de lyst å seile Norge på langs…. men det får bli en annen historie.
Lokal annonse :
