“Hvordan rigger vi kommunen for fremtiden?”

LESERINNLEGG:: Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.

Kommuneplanens samfunnsdel har skapt debatt. Det er positivt å se engasjementet rundt denne saken, men også denne debatten må skje på de rette premissene. Forslag til samfunnsdel foreslår ikke å legge ned bygdene i Karmøy kommune, det er heller ingenting som tilsier at noen skal sette korsfot på næringslivet.

Hva er egentlig kommuneplanens samfunnsdel?
Samfunnsdelen er kommunens overordnede strategiske styringsverktøy. Den inneholder en rekke mål som skal gjenspeiles i alt kommunen foretar seg. Dette gjelder enkeltvedtak, budsjettvedtak og utarbeiding av fremtidige planer.

Når kommuneplanens arealdel etter hvert skal rulleres skal denne speile målene fra samfunnsdelen. Hvert av de syv prioriterte satsningsområdene i samfunnsdelen vil påvirke rulleringen av arealdelen.

Samfunnsdelen inneholder også en arealstrategi.
En arealstrategi er ikke en juridisk bindende arealdel. Den må leses som et prinsipp for hvordan arealer bør forvaltes i fremtiden for størst mulig måloppnåelse rundt de prioriterte satsningsområdene i samfunnsdelen.

Kommuneplanene er langsiktige planer, ment til å peke ut en retning for kommunen vår. Arealforvaltning er en vesentlig del av dette bildet. Kommunen må planlegge for å utvikle gode samfunn, begrense klimautslipp, redusere nedbygging av natur og dyrka mark, legge til rette for en kortreist hverdag, styrke et aktivt næringsliv og å utvikle en bærekraftig kommuneøkonomi.

En arealstrategi peker ut en retning, men det er stor forskjell mellom en areal strategi og et faktisk arealkart. Når vi etter hvert skal starte arbeidet med kommuneplanens arealdel vil det ikke være mulig å fullt ut få samsvar mellom strategien og reelle plankart. Det finnes en rekke allerede godkjente reguleringsplaner i kommunen vår som ikke bygger opp under den foreslåtte arealstrategien. De aller fleste av disse planene vil bli med over i ny arealdel når denne etter hvert skal rulleres.

Når kommunen lager overordnede planer er det for å sikre at planene ivaretar flest mulig hensyn, samtidig som de forvalter kloden og stimulerer til gode liv for både innbyggere og næringsliv. Det lages ikke planer for å sette kjepper i hjulene på folk eller, som det er blitt hevdet i debatten, legge ned levende lokalsamfunn.
Etablerte byggefelt, tettsteder og bygder vil leve videre gjennom en naturlig utskifting av innbyggere og noe nyetablering.

De siste årene har vi alle forventet og drømt om vekst i innbyggertallet. Denne veksten har uteblitt, hvorfor?

Ungdommer fra vår kommune reiser bort for å ta høyere utdanning, men altfor få av disse vender tilbake igjen etter endt utdanning. Hvorfor?
SSB sine prognoser for innbyggervekst sier at vi er 1000 flere innbyggere i Karmøy i 2050. Hvordan kan vi bidra til at dette tallet blir høyere, skal vi tørre å ta grep og tenke nytt, eller skal vi tro at ting endrer seg ved å tviholde på at «slik har det alltid vært»?

Arealstrategien skal være et verktøy for å kunne vurdere hvor den fremtidige økte befolkningsveksten skal komme. Det står ikke i veien for å videreutvikle og styrke de allerede eksisterende bygdene og tettstedene. De samfunnsmålene som er beskrevet i de syv prioriterte satsningsområdene skal gi gode liv i hele kommunen.
Tettsteder har en annen funksjon enn byene, og de skal fortsatt være steder med gode oppvekstsvilkår. Når byene løftes strategisk fram som satsningsområde, er det fordi det gjennom god byutvikling vi som kommune når flest av målene som er satt.

Fokuset for en kommune må være på hva som gagner samfunnet i sum. Nye mål krever nye strategier. Nye strategier fører til forandringer og forslag til forandringer kan oppleves som ubehagelig.

Når ensomhet er et samfunnsproblem, kan samfunnet svare opp med å legge til rette for flere gode møteplasser.

Når livsstilssykdommer øker, kan samfunnet stimulere til bedre folkehelse gjennom tidlig innsats og tilrettelegging for en aktiv hverdag. Som kommune må vi også ta innover oss at befolkningssammensetningen endres, vi blir stadig færre skattebetalere som skal finansiere velferdstilbudet vårt.

Utfordringsbildet gjør at vi må innrette kommunen slik at vi sammen har en best mulig sjanse for å utvikle en bærekraftig og inkluderende kommune.

Min oppfordring nå når samfunnsplanen er ute på høring er:
Næringsliv, butikkdriver, student, pensjonist – ja, alle som vil ha et godt Karmøy i framtiden – la deg høre. Kom med dine innspill for å bidra til å skape et bærekraftig Karmøy, både sosialt, økonomisk og for klima og miljø.

 

Alf Magne Grindhaug