LESERINNLEGG: Hva nå, Norge ?

LESERINNLEGG:  Hva nå, Norge?
Hva var det som skjedde –  og hva kan vi gjøre med det ?

Elektrisk energi
Den 1.januar 1991 ble endring av energiloven gjort gjeldende, og dette innebar at den dyrebare elektrisiteten vår nå ble gjenstand for kjøp og salg i et fritt marked. Med de senere etablerte strømkablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia fikk vi import av europeiske priser på elektrisk energi.  Dette har nå både husholdninger og næringsliv til fulle fått merke konsekvensene av gjennom tidvis sterk økning av strømprisen, spesielt i sør-Norge (NO5)

Tidligere ble elektrisk energi sett på som en kritisk infrastruktur, og denne skulle da selges så rimelig som mulig og være en konkurransefordel for vårt næringsliv samt være et gode for innbyggerne våre. Det var den også ettersom hver kilowattime produseres rimelig og denne var solgt ut til kundene med moderate påslag over selvkost.  I dag er dessverre ikke lenger konkurransekraft som teller , men maksimering av profittt til kraftprodusenter, der Staten tar ut saftige utbytter av overskuddene hos kraftprodusentene, i tillegg til også å ta ut grunnrenteskatt fra produsentene, der produsentene for over 90% er offentlig eide

Pr i dag styres prissettingen av vår egen kraft av markedsaktører utenfor vårt land. Selv om vi har inngått medlemsskap i EUs tredje energipakke (ACER), må en virkelig stille spørsmålet: Skal vi finne oss i en slik politikk? Slik det foregår nå, uten at våre sentrale myndigheter gjør noe med situasjonen, bidrar dette sterkt til at vi, sammen med andre momenter, beveger oss mot en dysfuksjonell stat.

 

Oljefondet 
Oljefondet vårt forvaltes av Norges bank gjennom Lov om Statens Pensjonsfond Utland, og har i dag en «svimlende» markedsverdi på tett opp til 20.000 milliarder NOK. Det som er lite kjent generelt, er at Stortinget 21.juni 2019 justerte loven som regulerer forvaltningen av oljefondet, og justeringen ble gjort på en måte som gjorde at det gikk noe «under radaren» for de aller fleste  Resultatet ble at det ble innført en ny §6, og denne har ordlyden «Statens pensjonsfond utland skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. § 10.»

Hvem i all verden er det som har stått bak dette og vært førende for at vi skal ha det slik?  Dette er i realiteten et grovt ran der den norske befolkningen og næringsliv er fratatt disponering av økonomiske midler fra vårt eget oljefond.

Med justeringen av loven som regulerer oljefondet, har vi i realiteten «mistet» egenkontroll med de verdiene oljefondet representerer.  Vi har rett og slett «gitt bort» oljefondet.  Vår egen andel er å ta ut inntil 3% av avkastningen.  Så hvem er det i dag som disponerer fondet?  Jeg tar frem her de 4 største investeringene som oljefondet har gjort:  Microsoft, 454 millIarder NOK,  Apple, 337 Milliarder NOK,  Alphabet (Google), 195 Milliarder NOK, og Nvidia 377 milliarder NOK.

Med andre ord så er det i første rekke amerikanske selskaper som nyter godt av at vi investerer i disse selskapene, mens det er «forbud»   mot å investere oljefondet i selskaper her hjemme.  Hva er dette for politikk, og hvorfor er ikke dette blitt et generelt diskusjonstema?  Hvorfor er ikke media på banen og tar opp dette?.   Nok et saksområde som er med å gjøre staten dysfunksjonell i forhold til å forvalte sin formue på en slik måte at Norge kan fortsette å bygge opp store industribedrifter med mange arbeidsplasser

 

Drivstoff (Bensin, Diesel)       
Som meget stor produsent av olje og gass skulle en tro at det skulle komme befolkningen til gode at vi kunne ha rimelig drivstoffpriser, uten å vær nødt til å skaffe tilveie en el-bil, ja selv påfylling av el. er blitt kostbart etter hvert.

Drivstoffpris og strømpris er sentrale kostnadsarter som påvirker prisstigningen ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå)

Infrastruktur (Veier, skoler, sykehjem osv)                                                                      
Gradvis over tid har vi sett stor mangel på nybygging og vedlikehold av veier, mangel på vedlikehold av skoler og andre offentlige formålsbygg.

Det verste å oppleve er den store mangelen på ressurser til drift av de ulike tjenesteområdene innen velferssektorer vi har i vårt samfunn. I min kommune, Karmøy, har vi år for år sett økende mangel på tildeling av ressurser for nye oppgaver som kommunene er pålagt, og det blir gjort forsøk på effektivisering av ressursbruken, som dessverre medfører at personell som fra før har en hektisk hverdag, som for eksempel pleiepersonell i sykehjem og sykehus må løpe stadig fortere.  Og med det en økning i sykefraværstatistikken.   Det samme med skoler.

Dersom min kommune var unik i denne problemstillingen, så var det en sak for seg, men vi ser i dag samme problematikk i omtrent hele landet.   En trist utvikling er at det legges ned skoler (barneskoler og videregående skoler) «over alt».  Det kan synes som om dette er et slags  virus som har angrepet samfunnet med staten i spissen. Våre sentrale myndigheter gjør ikke tiltak for å rette det opp og  finansiere samfunnet slik at både by og land kan leve og utvikles videre. Regjeringens holdning er at: «vi følger situasjonen nøye»  Dette må sees på som en grov systemfeil, bevisst eller ubevisst.

———————————————0000000—————————

Etter å ha levd et forholdvis langt liv allerede og tatt min «tørn» i ulike sektorer i samfunnets tjeneste for stadig forbedring av vår velferd, må jeg bare si det er meget skuffende å se hvordan våre mest sentrale tillitsvalgte med selveste Stortingets viten, har klart å «skusle» bort både vår felles formue Oljefondet, og likeledes «skuslet bort» kontrollen med vår dyrebare vannkraft og prisutviklingen på denne. I tillegg til å vise lite engasjement i å få til  en god samfunnsutvikling for alle.

———————————————-00000000————————-

 

Og hva kan vi gjøre med det?

1. Fastsette ved lov at våre kraftselskaper ikke har lov til å ta mere betalt for hver kwh enn 50 øre til innbyggere (inkl hytter) samt næringslivet (TRINN !)

 

2. Sørge for å koble Norge fri fra ACER/RME, og ta tilbake full kontroll av prissetting av elektrisk energi samt kontroll av fremtidig utbygging/rehabilitering av våre vannkraftanlegg. (TRINN 2)

 

3. Ta kontroll over Statnett. Gi Statnett et samfunnsoppdrag der selskapet pålegges å prioritere bygging av  overføringslinjer / kabler mellom de ulike prisområdene i Norge.

 

4. Erstatte de 5 prisområdene i Norge med ett prisområde, som er felles for hele Norge med fri flyt med samme pris i hele landet. Dette området kalles NORGE

 

5. Sterkere styring av Statkraft. Selg ut Statkraft International, og behold Statkraft som et nasjonalt kraftselskap med utbygging/vedlikehold  av vannkraft som kjerneområde.

 

6. Senk avgiftene på drivstoff (bensin+ diesel) til et akseptabelt nivå, for eksempel 15 kr/L.

 

7. Sørg for at alle kommuner som ligger innenfor samme KOSTRA-gruppe får samme tildeling av økonomiske midler, og at dette KOSTRA-nivået er justert til en «tålegrense».

 

Skrevet av Helge Thorheim