Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
Kjære anonym far som skrev om mobbing.
Mobbing begynner med deg og meg.
Tema mobbing gjelder oss alle uavhengig av alder, hvem vi er og hvilken oppdragelse vi har fått.
Hvordan kan vi forvente at barn ikke skal mobbe når vi voksne er så flinke til det selv?
Jeg sier ikke at voksne går inn i den oppfatning at de “mobber”, for mobbing kommer i flere former. Jeg trur heller ingen bevist går inn for å mobbe. For vi voksne vet at mobbing er galt.
Vi voksne er ikke like tydelige som barn, vi mobber på et helt annet nivå, med hersketeknikker og manipulasjon bare for å nevne noen. Vi er indirekte mobbere som ikke trenger å stå ansvarlig – “for vi mobber jo egentlig ikke”.
Barn sier “ du er stygg”. Vi vet at å kalle noen stygg ikke er lov, så vi sier heller “ du er mindre pen”.
Jeg trur ikke mobbing skjuler seg blant et penge-samfunn satt i system, jeg trur det skjuler seg bak deg og meg. Vår historie og våre følelser. Jeg trur ikke du er en mobber, og jeg vil heller ikke kaller meg selv for en mobber. Men, kanskje jeg av og til er en mobber uten å være klar over det selv?!
Hva sier egentlig janteloven i Skudeneshavn? Du skal være snill og grei, for øvrig kan du gjøre som du vil?
Ta en liten titt på en opphetet diskusjon på Facebook som et eksempel..
For tiden er ombygging av Skudenes bu-og behandlingshjem et “hot tema”. Jeg gikk igjennom noen av kommentarene. Her kunne jeg finne ord som blant annet “dritunger”, “dra til helvette” og “idioter”. Nå er disse ordene tatt ut fra kontekst, men er det allikevel greit?
Nå brukte jeg gamlehjemmet som et eksempel. Men, vi har flere “sårbare temaer” vi Skudnusbuer har meninger om. Vi Skudnesbuer er ikke sjenerte, vi ytrer våre meninger både om tiggere, utlendinger, og homofili. Vi mobber ikke, vi ytrer bare våre meninger!
Misforstå meg rett, diskusjon og meninger er bra, men bare ikke bruk ordene dine som våpen.
Og med fare for å spore av, er poenget mitt at vi voksne kan også være mobbere i blant, selv om vi er den generasjonen voksne som vokste opp med mor som hjemmeværende og far som forsørger. Dessverre har mobbing alltid eksistert i vårt samfunn. Uavhengig om mor og far jobber eller ikke.
Jeg som voksen kan jo ikke skylde på dårlig oppdragelse hver gang jeg oppfører meg dårlig. Det må jeg stå ansvarlig for selv.
Jeg er veldig glad for å høre at du vokste opp under trygge omgivelser. På lik linje som deg kommer jeg også fra et “møblert hjem” eller et “godt hjem å ha det vondt i.” Dessverre er ikke det en selvfølge for alle barn. Men, om dette stakkars barnet vokser opp og blir en mobber eller en som blir mobbet selv kan vi ikke si noe om.
Og til dere foreldre som må jobbe fulltid og samtidig oppdrar barn, dere er superhelter! Jeg tror ikke barnet ditt blir nedprioritert eller at barnet ditt blir en mobber fordi dere lever i et moderne samfunn.
Mobbing er et så komplekst tema, og gjelder egentlig alle av oss. Det er vanskelig å sette pekefingen på kun en ting. Eneste vi kan gjøre som lever i en “normal” hverdag og et moderne samfunn er å respektere hverandre.
Forstå at det alltid er en årsak til hvorfor folk er som de er. Vi er alle forskjellige, eneste vi har til felles er at vi har det samme følelsesregisteret, dermed kan vi også kjenne oss igjen i andre. Det syns jeg er en fin ting, for da kan vi også se “mobbing” fra flere perspektiver.
Jeg har egentlig ikke svart på spørsmålet om hvor mobbing kommer fra eller hvor flaskehalsen ligger. For det vet jeg ikke, eneste jeg vet er at det alltid er en årsak til hvorfor folk er som de er.
Men, kanskje det er nettopp denne “årsaken” til at vi alle av og til mobber litt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kan snakke ned andre for å snakke meg selv opp. Men, det har med meg og min usikkerhet å gjøre. Det betyr ikke det er greit, det betyr bare at det er noe jeg må jobbe med. Og være tøff nok å innrømme det. Kanskje noen kjenner seg igjen i dette, andre ikke. Men, vi kjenner alle til følelsen av usikkerhet. Og med det håper jeg du vil forstå og tilgi, så skal jeg jobbe med og “mobbe” litt mindre.
Med vennlig hilsen
Anonym leser