LESERINNLEGG: Økonomisk krise i Karmøy kommune

LESERINNLEGG: Økonomisk krise i Karmøy kommune

Har vi den rette kriseforståelsen?

«Det er ikke så verst i Karmøy kommune. Dere bruker bare for mye penger» Håvard Moe, kommunenes sentralforbund august. 2024.

Hvor lenge har vi vært vitende om denne lenge varslede krisen?

Hva er blitt gjort?

Under rådmann Sigurd Eike ble det utarbeidet et «Utfordringsdokument» i 2018, dette ble vedtatt i kommunestyret samme år.

Fra utfordringsdokumentet leser vi:

Konklusjon

 Med utgangspunkt i dagens driftsutgifter i Karmøy kommunes tjenesteområder, og sett i lys av de forventede demografiutfordringene, tyder dette på at videreføring av dagens driftspraksis ikke er økonomisk bærekraftig, hverken i inneværende eller neste tiår. Konklusjonen bygger på følgende holdepunkter:

• Karmøy kommune har totalt høyere driftskostnader enn gjennomsnittet av kommunene i K13-gruppen og landsgjennomsnittet. Det er særlig innenfor pleie og omsorg og grunnskolen at driftsutgiftene gir store økonomiske utslag.
• For å håndtere utviklingen med vekst i antall og andel eldre må kommunal sektor arbeide målrettet med å effektivisere sine tjenester, særlig velferdstjenester som pleie og omsorg, grunnskole og barnehage. Vi kan forstå dette som en omstillingsprosess for kommunal sektor. Karmøy får et mer krevende utgangspunkt og mer ufordelaktige forutsetninger i en slik omstilling grunnet høyere driftskostnader i sine 6 tjenester. Det er vanskelig å gi et entydig svar på hvorfor Karmøy har høyere driftsutgifter enn K13-gruppen, men høyst trolig utgjør forhold som demografi, geografi og strukturen i tjenestetilbudet en viktig del av forklaringen på hvorfor Karmøy har høyere driftskostnader innenfor noen tjenesteområder, for eksempel pleie og omsorg og grunnskole.
• De økonomiske framskrivningene for 2019-2028 tilsier at en videreføring av dagens utgiftsnivå og investeringsnivå i Karmøy vil overgå det forventede framtidige inntektsnivået. Framskrivningene viser et betydelig skjevforhold mellom forventet inntektsvekst og utgiftsvekst, og i løpet av perioden vil det opparbeides et innsparingsbehov mellom ca. 90-270 millioner.

Den avsluttende kommentaren følger:

4.2 Avsluttende kommentarer Utfordringsdokumentets hensikt har vært å belyse om Karmøys kommunale tjenesteproduksjon og kommuneøkonomi er bærekraftig i et langsiktig tidsperspektiv. Basert på de analysene, vurderingene og framskrivningene som er utarbeidet, er konklusjonen at en videreføring av dagens situasjon ikke er økonomisk bærekraftig. Utredningsdokumentet gir kun et overordnet og grovmasket blikk på den kommunale virksomheten. I tillegg er det knyttet usikkerhet til både befolkningsframskrivninger og de framtidige økonomiske rammene som kommunene må forholde seg til. Man har derfor ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å gi entydige svar på problemstillingen. Etter rådmannens syn kan arbeidet derimot tjene som et grunnlag for mer inngående og detaljerte analyser i enkeltområder innenfor de kommunale tjenestene. Rådmannen vil påpeke at Karmøy er i dag en kommune med god økonomi. Men sett i lys av de langsiktige utfordringene som kommunal sektor står ovenfor, er det nødvendig at Karmøy kommune arbeider målrettet med omstilling og effektivisering av sine tjenester. Det er derfor viktig at Karmøy kommune både utvikler og implementerer gode strategier for økonomisk styring og prioritering.

Denne ble behandlet og vedtatt i kommunestyret.

Kommunestyret behandlet saken den 05.02.2018, saksnr. 10/18

Vedtak:

1. Kommunestyret tar utfordringsdokumentet som er vedlagt saksutredningen til orientering.
2. Kommunestyret legger utfordringsdokumentets perspektiver til grunn i utarbeidingen av planprogrammet til revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel.
3. Kommunestyret legger utfordringsdokumentets perspektiver til grunn i framtidige budsjett og økonomiplaner og utarbeiding av økonomiske handlingsregler for Karmøy kommune.

Rådmannen slutter og vi får ny rådmann senere kommunedirektør 5/3-2018.

Årene går og «utfordringsdokumentet» som er vedtatt havner i arkivet. Ingenting forandrer seg annet enn at vi stadig bruker mer penger uten hverken å omlegge struktur eller drift.

Ledelsen finner i 2022 ut at man må ha en ny runde med det samme som vi burde vite og får «Devoldrapporten: Drifts- og ressursanalyse pleie- og omsorgstjenester 2022» 17/4-2022

Fra denne kan vi klippe litt:

1.4.2 Hovedtrekk resultater Analysen viser tydelige resultater. · Omfang av tjenester som blir utført av Hjemmetjenestene er ikke bærekraftig. Det er svak sammenheng mellom brukernes behov og mengde tjeneste som ytes. Lav effektivitet. Dette har store økonomiske konsekvenser.

1.4.3 Årsaker til høye kostnader Egenskaper ved innbyggerne? · Folk i Karmøy er neppe mer skrøpelig enn andre steder. Men det kan hende at for eksempel boligstandard og andre liknende forhold bidrar til redusert egenomsorg. Folkehelseprofilen 2021 gir noen momenter med negativt fortegn: forventet levealder for menn er noe lav, forekomst hjerte karsykdom i primærhelsetjenesten og hudkreft ligger noe høyt. På den annen side er forekomst av psykiske lidelser i grønn sone, samme gjelder muskel-skjelettlidelser. · Andel enslige innbyggere 80 år+ er lavere enn landsgjennomsnittet1. · Alt i alt er det lite som tyder på at det er forhold knyttet til folkehelsa som berettiger at tildeling av hjemmetjenester i Karmøy skal ligge 60-70% over snittet ellers i landet (sammenlikning med om lag 32000 brukere i databasen). Merkostnader er estimert til 40-45 mill. kr. · Raus praksis for tildeling av tjenester innen hjemmetjenestene over lang tid har trolig bidratt til høye forventninger i befolkningen.

Egenskaper ved tildeling av tjenester?

• Ja. Skjønnsutøvelsen innenfor det mulighetsrommet lovverket gir er raus. Dette er først og fremst kostnadsdrivende der tjenestene ytes 1:1 hos brukere som bor hjemme/utenfor bofelleskap. Der tjenestene ytes i et kollektiv som sykehjem eller i boliger innen Bolig/miljøarbeidertjenesten påvirkes kostnadene i stor grad gjennom organiseringen av bistanden og kostnadseffektiv koordinering. · Ja. Karmøy mangler oppdaterte kriterier for vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester der det framgår klart om hvordan nåløyet er for å få tjenester. Eksisterende mal for saksbehandlingen er ikke behandlet politisk. · Tja: Miljøarbeidertjenestens hjemmetjenester har et høyt nivå målt i timer. Halvparten er kjernetjenester2, den andre halvparten er sammensatt av diverse andre tjenester. Mal for saksbehandling sier ikke noe om hvordan et slikt bilde kan/skal koordineres til en helhetlig tjenesteyting. Praksis kan være kostnadsdrivende. · BPA-ordningen har påfallende mange vedtak som nærmer seg 1:1 bemanning i brukerens våkne tilstand. Mal for saksbehandling gir ikke føringer i den retningen. Det er kanskje grunnlag for å anta at BPA-tjenestene bidrar til de høye kostnadene totalt sett. I så fall må det møtes med liknende kartlegging som er gjort for boligene i BOM.

1.5 Veien videre Sykehjem og BOM bør drives videre uten større endringer. Forbehold tas for nye vurderinger av ambulerende tjenester mv. Åpning av nytt sykehjem i Skudenes ved kommende årsskifte vil påvirke omsorgstrappa betydelig, men avhenger av hvilke grep en velger å ta mht. kapasiteter ellers. Et betydelig antall brukere som er på korttidsopphold i påvente av langtidsopphold i sykehjem blir en viktig del av dette. Hjemmetjenesten: Som vist i kapitel 6 er det nødvendig å endre brukernes situasjon slik at det legges til rette for mer egenomsorg. Dersom en fortsetter som hittil, vil de årlige merkostnadene i hjemmetjenesten øke til over 70 mill kr i 2050 Teknologi kan gjøre en forskjell i kombinasjon med kraftige tiltak i boligpolitikken. Det er dokumentert at behovet for tjenester reduseres når boligsituasjonen forbedres, egenomsorg øker. Det er beregnet behov for å etablere om lag 170 heldøgns omsorgsboliger fram til 2030 for å holde tritt med befolkningsveksten i gruppene over 67 år. Ytterligere om lag 115 heldøgns omsorgsboliger må bygges fram til 2040 og 2050. Driften av nye boliger vil påføre kommunen begrensede kostnader slik finansieringsmulighetene er pr i dag. Boligpolitikken bør legges opp slik at innbyggerne for mulighet til å innrette alderdommen slik at de kan være selvhjulpne lengst mulig. Sentrumsnære boliger med livsløpsstandard er å foretrekke.

Her berører han et av punktene i FrP’s politikk med desentraliserte eldreklynger.

Debatt, Meninger | Desentraliserte eldreklynger (h-avis.no)

Økonomien går fra vondt til verre. Det er ikke lenger nok med 176 Haugaland kraftmillioner, 50 millioner i finansinntekter og vi får en 3. runde på Solstein 29/8-24 Med Håvard Moe, kommunenes sentralforbund der temate er som i 2018: -Utfordringsbildet for Karmøy og kommune-Norge v/Håvard Moe: Oppsummert: Styringsfart 2024 Prognose per 2. tertial tilsier et høyere forbruk enn budsjettrammene. Ca70 mill. kroner Over 100 mill. kroner i 2025 Ytterligere nesten 100 mill. kroner til i 2026/2027

Alt dette visste vi i 2018. Etter 2018 har administrasjonen stadig øket og vi har fått Medieavdeling, byutviklingsavdeling. Man har fra 2016 hatt 20% økning i administrasjon/ledelse og 2 % økning i befolkningen.

Hva har posisjonen drevet med i mellomtiden?

Vi nevner noe: medieavdeling, bu utviklingsavdeling, elektrisk bossbil, biogass fyllestasjon, heltidskultur etc. Alle disse tingene er kjekt å ha, men ikke lovpålagte.

Jakobsen (Hgsd. Frp) har regnet ut at Haugesund kommune har 3300 ansatte og ca. 300 mill. kroner i ikke lovpålagte tjenester. Karmøy kommune har 3600 ansatte og der er ingen grunn til å tro at vi har mindre ikke lovpålagte tjenester enn Haugesund.

Man foreslår å legge ned skoler, senke investeringstakten, men unngår det ubehagelige problemet.

Driften må omlegges.

Eldreboliger må bygges i stort tempo, sentralt i bygdene finansiert i eget eiendomsselskap med private.

 

Marsjordren er klar i alle utredninger som er gjort:

«Det er ikke så verst i Karmøy kommune. Dere bruker bare alt for mye penger» H. Moe

Jeg tviler på at kriseforståelsen er stor nok i nåværende ledelse/posisjon til at de rette grepene blir tatt.

Dette er som en planlagt togavsporing i meget langsom kino, men lokomotivføreren (Ordfører) hele tiden foreller passasjerene med svulstige adjektiv at: Dere er med på verdens beste reise, på verdens beste tog, til verdens beste destinasjon: «Rett i grøfta».

For oss blir det problematisk når man vil angripe disse problemstillinger stykkevis og delt, jeg tenker da på skolestrukturen.

Vi må ha en helhetlig tilnærming til driften der kostnadskontroll står øverst som logo på alle dokument. Det må være en liste med akutte tiltak som ansettelsesstopp, gjennomgang av IKKE lovpålagte tjenester m.v.

Videre må det legges en helhetlig plan for driften videre der alle omlegginger og tilpasninger har underliggende solid økonomisk styring, økonomistyring prioriteres foran idelogi og lovpålagte tjenester prioriteres foran «ikke lovpålagte» tjenester.

Med det som så langt ligger på bordet venter vi spendt på utviklingen videre og om politikerne og administrativ ledelse greier denne øvelsen.

Skrevet av Tor Kristian Gaard, Karmøy FrP