Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
Skrevet av: Jan Jonassen
Vårt demokratiske system er basert på at våre folkevalgte skal velges med bakgrunn og kunnskaper som skal gjenspeile bredden i befolkningen. Dette både på nasjonalt og kommunalt plan. For at våre folkevalgte da skal kunne fatte viktige beslutninger, uten selv å være spesialister innen ethvert område, er de avhengige av at den offentlige forvaltningen gjør en god og korrekt jobb. De folkevalgte må få framlagt godt gjennomarbeidede og lett forståelige underlag og rapporter fra forvaltningen, som de kan finne støtte i til å fatte korrekte avgjørelser.
Noen god støtte oppfatter ikke jeg at våre lokalpolitikere har fått i det ‘mulighetsstudiet’ som danner grunnlaget for at flertallet i Karmøy kommunestyre den 17.12.18 gjorde sin uforståelige beslutning om å rive det 30 år gamle 56-roms sykehjemsbygget i Skudeneshavn. Dette for å erstattes av et nybygg med 32 sykehjemsplasser og 8 heldøgns omsorgsboliger på samme tomten.
Mulighetsstudiet (studiet) er utført av et arkitektkontor (arkitekten) på vegne av Eiendomsavdelingen i Karmøy kommune, som har bedt Arkitekten vurdere alternativene: 1) ‘Rehabilitering av sykehjemmet i den hensikt å videreføre sykehjemsfunksjon etter dagens standard for slike tjenester’, 2) ‘Rehabilitering med kombinert bruk som sykehjem og omsorgsboliger’, og 3) ‘Riving av eksisterende bygningsmasse og etablering av nye bygg for sykehjemsdrift og omsorgsboliger’.
Etter min gjennomgang av studiet, stiller jeg spørsmål om studiet konkluderer med altfor høye kostnader forbundet med rehabilitering, dels på grunn det som ser ut til å kunne være regnefeil og dels siden de byggetekniske kravene til rehabilitering (se ‘hovedombygging’ omtalt lenger nede) settes veldig, veldig høyt. Dette mener jeg at Karmøy Kommunes Eiendomsavdeling, som var oppdragsgiver for studiet, skulle fanget opp gjennom sin kvalitetskontroll.
Jeg er ingeniør av utdannelse og yrke, innen mekanisk – ikke bygg. Det som kjennetegner rapporter i min bransje er at de skal ha en klar konklusjon i innledningsfasen. Leseren skal strengt tatt ikke trenge å lese mer enn innledningen, vel vitende om at lenger bak i rapporten vil han finne både utregningsmetodikk og klare referanser til de tall og data som brukes, dersom leseren skulle ha behov for å sette seg inn i dette.
Studiet er av en annen kategori til tross for den alvorlige beslutningen som skulle tas med bakgrunn i dette. Her er der konklusjoner både fremme og bak, og disse med ganske så forskjellig innhold. Konklusjonen fremme ramser opp de positive sidene ved å bruke bygget videre, også prismessig, mens konklusjonen bak anbefaler riving for å bygge nytt.
I studiet savner jeg opplysninger om utregningsformler/ -metodikk og systematisk oversikt over tilgjengelige innendørs arealer og der er uklare opplysninger om hvor erfaringsfaktor (reduksjonsfaktor) er brukt eller ikke. Videre er enhetspriser (kr/m²) til dels ikke vist, eller vist, men uten henvisning til kilde. Alt dette er innhold jeg savner, for bedre å kunne forstå hvordan arkitekten kommer fram til sine kostnadsoverslag for rehabilitering og gjenbruk av bygget.
For alternativ 1) ‘Rehabilitering av sykehjemmet i den hensikt å videreføre sykehjemsfunksjon etter dagens standard for slike tjenester’, har Arkitekten kommet fram til at kostnadene for å rehabilitere bygget for videre drift med totalt 34 nye rom som er større enn dagens, og store nok til at betydelig støtte kan søkes hos Husbanken, vil medføre en kostnad på ca. 130 millioner kroner inkludert 25 % for usikkerhet ved rehabilitering. 130 mill. er veldig mye penger – det tilsvarer over 3,8 mill. for hvert av de 34 rommene.
Hvorfor arkitekten regner kostnader for rehabilitering av 3 fulle etasjer skjønner jeg ikke. De 34 nye beboerrommene skal som dagens rom, være fordelt på 2. og 3. etasje, mens 1. etasje skal, slik jeg oppfatter det, beholdes slik den er i dag.
1. etasje vil kun bli berørt av en del nye rør opp til badene i de rehabiliterte etasjene ovenfor, og det må stelles til rundt disse rørene. 1. etasje må nok også gis en god oppussing, men dette kan ikke koste så mye i denne sammenheng.
Dersom de 130 millionene reduseres til å gjelde for kun 2. og 3. etasje, så ender prisen på under 87 millioner.
I utregningen av de 130 millionene opplyser studiet at ‘generelt sett brukes en faktor på 0,8 i forhold til nybyggpris’ for rehabilitering. For meg virker det uklart om faktoren på 0,8 virkelig er benyttet ved utregning av de 130 millionene. Dersom faktoren er uteglemt, skal kostnadene også for 2 etasjer, 87 millioner, reduseres videre ned med 20 % til 70 millioner.
Oppå de 70 millionene må der så legges på en del kostnader for de arbeidene som må gjøres i 1. etasje, og også utvendig på 1. etasje (ref. kommentarer til ‘hovedombygging’ lenger nede), men vi ender nok uansett langt under prisen for nybygg – se 3) lenger nede.
For alternativ 2) ‘Rehabilitering med kombinert bruk som sykehjem og omsorgsboliger’ sier studiet at kostnaden ‘også vil beløpe seg på 105 MNOK’. Jeg oppfatter det som om Arkitekten kanskje mener at der blir samme kostnad for alternativ 2) som for alternativ 1), og det kan da tenkes at prisen også for alternativ 2) skal økes med 25 % til 130 millioner. Dette burde i så fall stått i klartekst i studiet – det er ikke leseren som skal analysere på denne måten. Har Eiendomsavdelingens kvalitetskontroll oversett også dette?
For alternativ 3) ‘Riving av eksisterende bygningsmasse og etablering av nye bygg for sykehjemsdrift og omsorgsboliger’, viser studiet at det er mulig å plasser et nybygg, 32 sykehjemsplasser og 8 omsorgsboliger, på sykehjemstomten. Dette vil ifølge studiet koste 98 millioner. I tillegg anslås rivekostnadene til 3–4 millioner.
Det er disse kostnadene (98 + 3 til 4 millioner) for alternativ 3), riving og nybygg, som danner grunnlag for våre lokalpolitikeres beslutning om å gå for denne løsningen, siden den framstår som billigere enn studiets 130 millioner for rehabilitering.
Utover den prismessige usikkerheten i utregningene beskrevet ovenfor, vil jeg komme inn på noe som har en dramatisk effekt på de utregnede rehabiliteringskostnadene: I studiet slås det innledningsvis fast at ‘En ombygging av Skudenes bu- og behandling vil falle inn under kategorien ‘hovedombygging’ slik det er definert i Plan- og bygningsloven.’
Jeg har funnet ut at definisjonen ‘hovedombygging’ medfører svært omfattende tekniske krav ved rehabilitering. Hele bygget må gjøres om til å dekke alle tekniske krav som for dagens nybygg, også for isolasjon uavhengig av om det bygges i kalde Finnmark eller på milde Karmøy. Bl. annet må de utvendige betongfasadene på dagens bygg dekkes med isolasjon og kledning. Dette også utenpå 1. etasje, selv om denne ikke skal rehabiliteres. Tak må tilleggsisoleres, vinduer må skiftes og gjøres større etc.
Det studiet ikke opplyser er at der ikke er noen klare regler om hva som tilsier ‘hovedombygging’ ved rehabilitering, derfor er det den enkelte kommune som etter skjønn skal vurdere om en rehabilitering skal defineres som ‘hovedombygging’ eller ikke.
Studiet opplyser heller ikke at fritak fra kravet om ‘hovedombygging’ kan gis dersom kravet fører til ‘uforholdsmessige kostnader for å tilpasse byggverket til disse tekniske kravene, dersom ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk’.
Etter min oppfatning så fordyrer kategorien ‘hovedombygging’ rehabiliteringen av sykehjemmet med mange millioner kroner. Disse kostnadene alene kan ha gjort at studiet viser rehabilitering til å bli mye dyrere enn riving og nybygg. Dette må jo så absolutt komme under ‘uforholdsmessige kostnader’ som kommunen må kunne gi fritak fra?
Har lokalpolitikerne som stemte for riving, et klart bilde av hva de har stemt for å rive?
I studiet vises en skisse som indikerer en mulighet for hvordan det nye bygget med 32+8 rom kan komme til å se ut, og plassering i forhold til dagens bygg som skal rives. Denne skissen viser at nybyggets hovedfløy med sine 32 rom dekker det meste av plassen hvor dagens bygg ligger, og mye mer enn det.
De 8 omsorgsleilighetene er vist i en egen fløy tegnet inn like bak det ca. 60-årige betongbygget, ‘gamla sygehjemmet’. Videre er fløyen tegnet til å gå videre, tvers gjennom det trolig 100-årige trebygget, ‘gamlehjemmet’.
Jeg stiller meg spørsmålet, under forutsetning at det indikerte nybygget i studiet er vist i rett målestokk- og altså ikke vist større enn det faktisk kommer til å bli: Er riving også av det 100-årige ‘gamlehjemmet’ en del av rivevedtaket? I så fall bør vel også det 60-årige ‘gamla sygehjemmet’ rives–dette for å unngå at de fleste av de 8 nye leilighetene kommer til å ligge tett inntil baksiden av nybygget, svært inneklemt og i skyggen?
Hva så med kostnadene for å rive disse to, og ikke minst for å gjenoppbygge den kapasiteten de representerer i dag? Dette må også tas med i vurderingen.
Dersom ikke nybygget skal lages som indikert i studiet, for å unngå riving av flere bygg enn det nyeste sykehjemsbygget, så stiller jeg meg undrende til hvordan få plass til et nybygg i kun 1 etasje. Og mer enn 1 etasje er vel heller ikke ønskelig – for det er jo det vi har i dag i bygget som skal rives?
I avslutningen av studiet skriver Arkitekten at ‘denne mulighetsstudien er ikke å forstå som uttømmende’. Ved å Google har jeg funnet at dette kan bety ‘ikke helt tilfredsstillende’.
Heller ikke mitt innlegg er ‘uttømmende’. Jeg mener likevel at det jeg har belyst ovenfor viser at vedtaket om riving av det 30 år gamle sykehjemsbygget i Skudeneshavn, er gjort med basis i et mangelfullt og forvirrende underlag.
Kjære lokalpolitikere, jeg håper dette hjelper dere til å fatte en ny og endret beslutning: Ikke riv sykehjemsbygget i Skudeneshavn. Sørg heller for å gi det en rask og god rehabilitering innenfor de rammene som bygget gir, for ‘å videreføre sykehjemsfunksjonen etter dagens standard for slike tjenester’, og sørg deretter snarest å få driften i gang igjen.
Vi har et sykehjemsbygg som svært mange kommuner vil misunne oss for. La oss benytte dette bygget.
Helt til slutt: Dersom rivevedtaket opprettholdes, sørg for å legge inn en klausul som sier at bygget ikke kan rives før bygging av nybygg er søkt og blitt godkjent. Om pengene til nybygg senere skulle tørke vekk underveis, vil vi da allikevel sitte igjen med det bygget vi har.
Hilsen Jan Jonassen
Engasjert rivningsmotstander
Syre – Skudeneshavn