Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
Den siste tiden har vi sett og hørt i forskjellig media, at bruk av hasj / cannabis, amfetamin og diverse partydop er et økende problem blant ungdom.
I januar ble det opplyst om at bare på Karmøy var det 57 politisaker med ungdom under 18 år, og 35 saker i Haugesund. Dette er kun de sakene der de blir tatt av politiet. Det antas at tallene er vesentlig høyere.
Hasj / Cannabis og andre rusmidler er den hyppigste årsaken til at ungdom sliter eller faller ut av videregående skole.
Det kjæreste vi har i livet, er våre barn, og vi ønsker dem alt det beste i livet.
Vi støtter dem i med og motgang, vi prøver å gi dem det de trenger for å lykkes i livet, og vi prøver så godt vi kan å geleide dem utenom alle «fellene» som finnes på veien.
Hva var det som hadde gått galt den gangen en oppdaget at din sønn eller datter i en alder av 16-17 år, eller kanskje enda yngre, allerede hadde brukt hasj innimellom i ett år?
Dette hadde du jo full kontroll på – barna og vennene deres var jo verdens snilleste, og det eneste de hadde holdt på med var fotball, spill på pc, skateboard og andre «snille» ting.
Naive, godtroende og blinde
Dagens foreldre er naive, godtroende og blinde – vi blir lurt trill rundt av våre kjære søte små. Foreldre ønsker å tro det beste om sine egne, og blir blinde for virkeligheten. Hasj er mer utbredt enn vi tør tro.
En i politiet som leder en gruppe som arbeider med ungdom og rus, sa en gang: «om du sitter med en følelse av at noe er galt, og har mistanke om at dine barn er involvert i narkotika eller noe, så tar du ofte feil – det er som regel ti ganger verre».
Mistanken kommer ofte pga. at en reagerer på at barna begynner å bli sløvere, de snur døgnet, presterer dårlig på skolen, bruker veldig mye tid på pc og sosiale medier, henger ikke med på ting som skjer, vanskelige å be om tjenester, det blir mer og mer småløgner.
Når en konfronterer dem med noe, så svarer de gjerne med at livet er så vanskelig og de sliter. Ofte spiller de på følelser der foreldrene skal få dårlig samvittighet og synes synd på dem istedenfor å «straffe» dem. Etter en stund så koster det dem heller ingenting å sette foreldre opp mot hverandre, eller skylde på andre for å få fokuset bort fra seg selv.
Hvordan det er mulig
Vi kan spørre oss hvordan det er mulig at så mange unge kommer i en situasjon der de prøver hasj. Hvor får de tak i dette, og hvorfor er de ikke opplyste nok til å motstå?
Sannheten er den at altfor mange mener at hasj ikke er så farlig og ønsker å legalisere dette, og ungdommer tror derfor og mener at det ikke er noen «stor sak», og mener vi voksne er «teite» som er imot. Vi ser at dette gjelder alle typer ungdommer, og nå spesielt de som kommer fra resurssterke hjem der de rett og slett bare er på jakt etter nye «opplevelser».
Hasj får de servert bak klubblokalet etter fotball trening, i bursdagsselskaper (oftere kalt fest) osv. Det blir mer og mer vanlig, og flere lar seg «lure» til å prøve. Det som også er tilfelle, er at det begynner med hasj, så kommer neste fase der de fristes til å prøve en miks med amfetamin eller diverse party dop. Før de vet ordet av det, så er det ikke noe en bare prøver lengre.
Ettervern for rusmisbrukere er viktig, og det må jobbes for ansvarliggjøring av den enkelte til å bidra med å løse sin egen situasjon. Bruke ledig kapasitet blant offentlige og private for å behandle rusmisbruk. Styrke rehabilitering i LAR, og innføre rett til ettervern fra dag en. Flytte finansieringsansvaret for ettervern til staten, og sikre en helhetlig behandlingskjede.
Men det som er vel så viktig, er forebyggende arbeid for å hindre at så mange ender opp som narkomane. Derfor må en styrke forebyggingsarbeidet for å hindre rusmisbruk.
For å lykkes med dette, må vi lytte til og samarbeide med de som har erfaringer, fagpersonell, frivillige organisasjoner, skoler og ikke minst foreldre.
Det må jobbes for at det bevilges mere penger til politi og frivillige organisasjoner slik at det kan brukes mere ressurser på å forebygge rusmisbruk. Det må stoppes før ungdommen prøver dette. De som selger må straffes hardere, skoler og foreldre må få mere informasjon. Sammen vil vi få uskadeliggjort den tikkende bomben vi har i samfunnet vårt – den som rammer oss hardt og vondere enn en kan drømme om.
Skrevet av Rune Midtun