Nå er tiden inne, til å si adjø… Slik starter innehaver av butikken “På Kammerset” en trist Facebookmelding mandag morgen.
Vider skriver hun følgende:
“Denne drømmen, min fantastiske arbeidsplass, mitt magiske lille univers, den herlige butikken min midt i hjerta av Skudeneshavn klarer seg dessverre ikke lenger over de bratte fjelltoppene vi i det siste har truffet på.
Det er vanskelig å innse at man tilslutt må gi opp. Det er vondt, trist og føles som et stort nederlag for meg. Jeg får hjertesorg av tanken.
Fjelltoppene har vært høye, og truende lenge. Etter alt vi har vært gjennom siden vi startet i 2019 til nå, så håpa vi, og trodde at det skulle gå bra denne gangen også.
På kammerset har vært en butikk, og en arbeidsplass der jeg har fått jobba med kreativitet, og for å glede andre hver dag de siste (nesten) fem årene.
Den siste tida har vært veldig tøff. Tårene har vært mange, og bekymringene enda flere.
Når man kjenner at bekymringene blir større enn gleden av å være sin egen sjef, er det ikke verdt å kjempe lenger. Sparing på kostnader, og jobb ved siden av den siste tiden klarte ikke å redde på kammerset vårt.
Det føles så meningsløst ut at den jobben jeg elsker, ikke skal være jobben min mer.
Dørene på butikken jeg har bygget opp fra bunn og investert i skal ikke låses opp fem dager i uken mer.
Arbeidsplasser, og fantastiske kollegaer forsvinner. Alle de fine kundemøtene og alle arbeidstimene mine, må nå erstattes med andre oppgaver.
Før jeg startet på kammerset tenkte jeg at viss det ikke skulle gå bra, så hadde jeg i allefall vært tøff nok til å prøve.
Jeg finner lite trøst i denne setningen nå.. Akkurat nå føles det bare dritt å være en av de som prøvde, men som heller ikke fikk det til. Noen får også kanskje gleden av å si hva var det vi sa..
For en reise det har vært da dere! Et eventyr, med kjedelig slutt.
Det har nok blitt et par tusen cellofan pakker med fargede blomster, farga bånd, og runde logoklistremerker.
Det har blitt mange hundre meter med julepapir, og røde bånd. Det har blitt mange borddekkinger, og mange vindusutstillinger.
Det har vokst ut av rommet i kjellaren, til å fylle et helt lokalet midt i sentrum. Plutselig var jeg også sjef for andre flotte damer, og drev min helt egen buisness som ble arbeidsplassen min og andre sin.
Skudenesdager, skudefestival, corona , nedstengning, påskeleveringer, sommergaver, gevinster, sommerfester, julebord, julekvelder , julerush , innkjøpsmesser og nettbutikk er bare noe av det vi har vært gjennom.
Dette er selvfølgelig noe jeg gledelig tar med meg videre i minneboka, og med meg videre på cv’en.
Jeg krysser jo fingrene for at noen snart kan ha bruk for meg, kunnskapen min, og erfaringene mine et annet sted.
I nesten fem år har jeg gitt alt for at på kammerset skulle være en god plass å komme innom for kunder, venner, ansatte og meg selv.
Det har ikke bare vært en «jobb» det har vært så mye, mye mer for meg. Det har vært en stor del av livet mitt, av familielivet, og tidvis veldig mye jobb.
Men også min «baby» nr 4, mitt livsverk og stolthet. I en så liten bedrift er alle oppgaver liksom dine. Kundebehandling, regnskap, lagerarbeid, tunge løft, organisering, ansettelser, rydding, selging, innkjøp, bekymringer, trusler, tøffe dager, gode dager, motbakker.
Hva skal jeg gjøre nå? Bare ha en helt vanlig jobb?
Arbeidsoppgaver som er nedskrevne på et papir, arbeidstid, fritid og kanskje litt betalt ferie?
Jeg aner ikke hva jeg skal , men håper at ordtaket når en dør lukkes stemmer og at noe kommer min vei.
Takk for at dere har heia meg frem så langt det gikk. Takk for handelen. Takk for alle gode samtaler over disken.
Takk for at du brukte meg som rådgiver når du skulle dekke tidenes festbord.
Takk for at du stolte på meg når jeg fortalte deg at du så smashing ut i kjolen du prøvde.
Takk for at du våget å spørre om hjelp når du skulle ha en viktig gave til en venn, kollega, eller ei god bestemor.
Takk for at du stakk innom bare for å kikke litt eller prate.
Takk for at du handla julegavene, eller bestilte påskehilsener og sommergaver hos oss.
Uten fine kunder kan ingen drive butikk, så takk til DERE!
På kammerset er ikke bare meg, og jeg kunne aldri klart meg uten den store flotte familien min som er heiagjeng, hjelpere, barnevakter, varepakkere osv.
De fine damene som har jobba hos meg gjennom årene, og sist men ikke minst min kjære Vidar som har jobba mest i kulissene, men som alltid har stått på for at jeg skulle få leve midt i drømmen.
Han har hatt vaktmester oppgaver, kjørt tonn på tonn med papp, og søppel til søppelplassen, skrudd opp, organisert, henta varer. Til og med er han blitt et kjent fjes bak disken når sjefå har måttet hatt litt fri. Han har tørka tårer, og motivert.
Takk alle sammen. Takk for meg, og takk for oss.
– Noen av de fineste samtalene jeg har hatt som butikk sosionom, har jeg hatt bak disken på kammerset!
Vi starter nå å selge ut alle våre fine varer, og håper dere vil ta en siste handel hos oss
På kammerset, å hjelpe oss å tømme butikken.
Opphørsalget starter med -30% på hele butikken fra tirsdag av. Gavekort og tilgodelapper må brukes opp så fort som mulig.
(Gjelder ikke barneklær fra blondebara. Blondebarna forsetter som før med nettbutikk og ny klikk og hent ordning) kanskje blir det noe nytt for på kammerset en gang i fremtiden hvem vet..
Stor klem fra -Irmelin, Marianne og Stine”