Forfatteren Christina Sol lanserer 13 desember i år bok nummer to (“Lys i mørket”) i en romanserie der handlingen er lagt til Skudeneshavn i året 1846 og fremover.
Etter hva jeg vet så er dette den eneste romanserien der handlingen er lagt til Skudeneshavn.
Dette er en romanserie, som handler om, kjærlighet, spenning, mystikk, forklarer Sol.
Bokserien har jeg valgt å kalle “Englevinger av gull”.
Romanserien fra Skudeneshavn bygger stort sett på en lagd historie rundt livet til Skipsreder Andersen fra Skudeneshavn.
Om opprør innad i samfunnsklassene, konflikter, kjærlighetsdrama og spenning.
Kort om Christina
Hun kom til Skudeneshavn i 1998 og flytta inn i Gamle Apoteket i Søragadå.
I år 2000 kjøpte jeg et hus i Rekkevegen.
Christina er opprinnelig fra Tromsø.
Her er et kort utdrag fra den første boken som heter “Gullhjerte”.
Året er 1846 da Josefine reiser i fra sin trygge tilværelse i Kinsarvik, der hun er oppvokst med og i naturen.
Hun er klar for å begynne å jobbe hos Skipsreder Andersen i Skudeneshavn. Men alt er ikke som det skal være der!
Det var som hun nå kunne se at det var en ny lykke som var på vei inn i livet hennes, og det eneste som Josefine klarte å se for seg var den nesten helt usynlige og hvite snøklokken som plutselig manifesterte seg rett foran henne.
Prolog
Skudeneshavn, mai 1830
Jeg holdt godt rundt det lille gullhjertet mitt med min venstre hånd, og kjente på alt som dette ga til meg.
Det holdt på alle de minner om det som engang hadde vært, og det som ikke lenger var i livet mitt, lenger. Det var som det rommet så utrolig mye dette, lille gullhjertet.
Jeg kunne kjenne på alt det som strømmet ut av det, og for noen fantastiske følelser, og minner som det bar i seg!
For det var dette gullhjertet som han hadde gitt til meg den siste dagen vi var sammen, slik at jeg ikke skulle glemme han. For hva det var som jeg egentlig betydde for han. Jeg betydde alt for han! Det var som hans ord var risset inn i dette gullhjertet, og jeg kunne kjenne på den hjertekontakten som jeg fikk av det.
En hjertefølelse som tok tak i meg og førte meg av sted utover havet, utover på de hvite bølgetoppene. Til jeg nådde han, her jeg kunne kjenne på at våre hete lepper møttes. Her vårt kyss åpnet opp himmelen for meg, og jeg kunne kjenne hvordan solen fylte opp hele hjertet mitt.
Det var lenge siden han hadde dratt avsted med den store hvite seilskuten, og siden hadde jeg ikke sett han. Jeg levde nå kun med det indre minnet som jeg hadde etter han, og det var ikke et lite minnet som han hadde gitt til meg. For det handlet om hele livet mitt. Han hadde fylt meg til randen med, lykkelige følelser.
Lokal annonse :
