Da er vi kommet til episode 11 av historien om Skudenes Kino.
I dag er det SUIL`s “kinosjef” og kinomaskinist Atle som deler to kinominner med SkudenesNytt sine lesere
Da Elvisfilmen ble “ALL SHOOK UP “
Det var søndag 6. januar 1985.
Flere i kinostyret var Elvis-fans, og vi ønsket derfor å markere “The King” sin kommende 50-årsdag – tirsdag 8. januar – med å vise filmen: This is Elvis
“This is Elvis” var en dokumentarfilm fra som forteller historien om Elvis Presleys liv og karriere. Filmen dekker hele Elvis Presleys liv, fra han var sju år gammel til hans død i 1977.
Elvis musikk
Selvfølgelig ble det spilt Elvis-sanger over høyttaleranlegget denne søndagskvelden. Billettsalget gikk godt og rundt 90 Elvis fans gledet seg til 90 minutter med Elvis…
I salen satt også vår lokale ” Elvis” Jan Einar Valhammer.
Alt klart i maskinistrommet
Oppe i maskinistrommet hadde kveldens maskinist Atle full kontroll (foreløpig) over de 5 filmrullene som skulle vise Elvis liv og karriere.
De to første filmrullene var på plass i Ernemann kinomaskinene.
Lyden var skrudd et lite hakk opp, og noen sekunder over klokka 20.00
dukket Elvis opp på kinolerretet, og ingen i salen var “lonesome tonight…”
If you’re looking for trouble, you came to the right place….
( Trouble – Elvis – 1958)
Så skjer det som den gang var alle kinomaskinisters mareritt.
Da filmrull nummer 3 rullet i gang, viste det seg at dette egentlig var filmrull nummer 5 (the end)
Rullen som inneholdt den siste perioden av Elvis sitt liv. Nå kom den midt i filmen…
Full krise oppe på maskinist rommet. Høylytt roping fra fansen i salen. Ja, til og med
“fatosten” fra vår lokale Elvis nådde maskinisten – der alt var “ all shook up…”
Elvis døde midt i filmvisningen og gjenoppstod da filmrull nummer 4 endelig rullet over lerretet.
En minnerik historie fra min tid som maskinist på Skudenes kino ( Fortalt av Atle Sommerfeldt)
En fotnote
Skudenes kino fikk Elvis filmen fra Spjelkavik kino i Ålesund.
De hadde tydeligvis “spjelket” filmen, og feilmerket filmrullene…

![]()
Christopher “Dracula” Lee og planke stuntet

Ingen kunne skremme kinogjengerne på kinoen vår slik som Sir Christopher Lee.
De fleste av hans legendariske filmer om vampyren Dracula fra Transylvania ble vist på Skudenes kino på 70-tallet, ofte med reprise på 80-tallet.
Dracula-filmene trakk godt med besøkende, gammel som ung søkte skrekkblandet fryd.
Det fortelles at noen besvimte når Dracula viste fram sine hoggtenner og “måtte ha” blod. Jentene skrek, mens vi gutta ofte lukket øynene i pur uhygge.
DRACULA, BLOD OG PLANKEN Dette er ikke en filmtittel, men en sann historie om et stunt som skapte rabalder under en Dracula film. Dette er historien. Fortalt av “planke-guttene”…
– Det var sånn at oppe på venstre side av scenen, bak sceneteppet, lå det en stor og tung planke… Den reiste vi opp og satte inntil veggen. Så bandt vi en solid sen oppe i toppen av planken, og satte oss på første rad.
Kjør film! – Da lyset ble dempet og Dracula viste frem sine hoggtenner, var uhyggen til å ta og føle på.
Litt ut i filmen var det klart for “planke-fall”. Vi ventet på det perfekte øyeblikket: da Dracula snek seg innpå en intetanende kvinne, og bet henne i halsen, så blodet rant…
Action! Vi nappet kraftig i snøret!
– Først begynte sceneteppet å røre på seg, så kom planken deisende og smalt i scenegulvet med dunder og brak.
Rabalder er et mildt ord. Det kom en tsunami av et brøl fra salen, som bare ble enda mer øredøvende da kinovakten plutselig slo på lyset.
Ved siden av oss var det en som skled ned på gulvet og besvimte.
Som leserne nå har fattet.
Ble planke-stuntet langt mer uhyggelig og dramatisk enn de lokale planke gutta hadde sett for seg.
Filmen ble stoppet i noen minutter. Kort tid etter ble det heldigvis ro i salen igjen.
Folk lo (og forsto), da de så planken liggende på scenen. Kinovakten ga et “thumbs up” til kinomaskinisten, og Dracula kunne igjen spre uhygge.
Hvem var planke-guttene?
Det har ingen til dags dato fått vite, og får det ikke nå heller. Spøken ble nok dratt litt for langt.
Det innrømmer også de to Syre guttene… – “Men gu` så gøy det va “ får vi vite til slutt.





