Hadde med lapp fra mamma Gudborg:
– Jan Inge har lov å gå på kino
I episode 7 av historien om Skudenes kino skal vi være med Jan Inge Steensen på kino.
Kinobesøket fant sted tidlig på 70-tallet. Da var Jan Inge en smårolling, og det å gå på kino var store greier Jan Inges historier treffer tidsånden, og han skriver fornøyelig om et kinobesøk med ymse forviklinger
Lag popcorn – finn go-stolen, og les kino historien her:
– Det var jo svære greier den gangen å kunne gå på kino og se heltene sine utfolde seg på filmlerretet i salen, som unektelig var av den velbrukte typen.
Til forskjell fra dagens kinoer der man stort sett sitter høyere og høyere jo lenger bak man sitter, så satt vi på kinoen i Skuddnes på flatt gulv med stolrekker fra scenekanten og bakover.
Tresmag i rauå
Onde tunger hevdet at gulvet istedenfor å helle oppover, helte nedover jo lenger bak i kinosalen du kom. Det kan godt hende at de hadde rett
Stolene var heller ikke av det jeg vil kalle overdådig luksuriøse .
“Tresmag i rauå’’ var ordene som ofte ble brukt om de brune stolene med klappseter, og på stålben. Stolene kunne stables oppi hverandre, slik at man kunne rydde dem unna når det skulle være årsmøter, dans eller fest på ungdomshuset.
Chat Noir i Skudenes
I ‘’hine og hårde tider’’ ble det spilt revy fra scenen i Skudenes kino, og dette var vårt svar på Chat Noir.
Selv var jeg ikke gammel nok til å ha fått den gleden av å oppleve dette, men gjennom historier fra mamma, og andre som opplevde det, så vet jeg at det var morsomme revyer som ble spilt her.
Det lille jeg vet er at familien Rolfsen var sterkt involvert i revyene.
Jeg mener å huske at jeg ble fortalt at Skomaker Rolfsen opptrådte som slangemenneske?
Så skal vi gå på kino…
Hvis jeg ikke husker feil var det kino på onsdager og søndager og det var ganske bra variasjon i filmene som ble vist på kinoen. Det var western, krim, Heidi filmer, og ikke minst «vovede» sengekant filmer…..
De danske sengekant filmene trakk det største publikummet… Eller? Jaja, vi sier det ihvertfall sånn….
På den tiden jeg skriver om var det Birger Postmann Simonsen som var maskinist.
Han så vi ikke så mye til for haN satt oppe i maskinist rommet i ‘’anden etage’’.
Han hadde små kikkehull som han kunne se gjennom for å sjekke at filmen gikk sin gang.
Av og til – eller ganske ofte – gikk filmvisningen sin skeive gang.
Hvis jeg ikke husker feil var vel også Boster Baker Andersen også en av maskinistene på Skudenes kino den gangen.
Spionluke
Helt på høyre siden, sett fra salen, og opp mot maskinistrommet.
Var det en litt større spionluke som billettøren eller vakten kunne sitte og se filmen fra.
Derfra kunne han også følge med på hva som skjedde når mørket senket seg og filmen startet.
Det hendte nok mer enn en gang at det kom noen formaninger fra ‘’luken’’ om å ‘’holde kjeft’’ eller ‘’ sett dokke ner’’.
Det var nok ikke alltid at formaningene ble tatt til følge…men sånn gikk no kinovisningan…
Reklame og musikk før filmen Før filmen startet var det reklame, først lysbilder med reklame for Jacob C. Melhus, Tinney Rasmussen, og andre reklamer fra med mer eller mindre lokale forretninger.
Samtidig spilles det musikk. Jeg vil påstå at den samme plata ble spilt omatt og omatt, kall det gjerne ‘’Musakk’’.
Hvis ikke hjernecellene mine helt har tatt kvelden så var Skeeter Davis med The End Of The World den suverent mest spilte melodien på kinoen.
Aldersgrense og aldersgrense…
Før, som nå,var det forskjellige aldersgrenser på de forskjellige filmene.
I Skuddnes liker vi jo å løse “utfordringer “ på vår egen måte. Jeg hadde “lapp” med hjemmefra så det gikk som regel greit å komme inn på filmer som hadde et hakk høyere aldersgrense enn det jeg egentlig hadde lov til.
Sånn var det bare….the Skuddnes way
– Jan Inge har lov….
En gang hadde jeg veldig lyst til å se en voksen film.
Husker ikke akkurat hvilken film det var, men aldersgrensen må ha vært satt til ett hakk høyere enn det jeg hadde alder for. Dette fordi jeg måtte ha med lapp med meg hjemmefra fra mammen 😄
“Jan Inge har lov å gå på kinoen og se filmen ….
Med vennlig hilsen Gudborg’’¨
Too see or not to see…
Det var stas å komme tidlig inn på kinoen slik at du fikk en av de beste plassene, dvs stolene på de forreste rekkene.
Hvis jeg ikke var tidlig ute kunne jeg risikere å komme langt bak blant stolrekkene og jeg kunne jo i tillegg risikere å få en ‘longe laban’ foran meg. Det var i hvertfall ikke til fordel for meg.
Jeg har ikke så innmari mange centimeter fordelt mellom skohel og skalletopp, så det kunne være snakk om ‘’to see or not to see’’ for meg.
For å være en av de første som slapp inn var det om å gjøre å være tidlig ute og få stilt meg i kø.
Jeg dro hjemmefra og hadde lappen fra mamma godt stukket ned i bukselommen.
Var nok litt tøff i trynet på vei nedover mot kinoen i og med lappen og det andre jeg hadde i lommene.
Jeg så at det nesten var tomt oppe på plattingen foran inngangsdøren, så jeg speedet opp på farten nedover forbi onkel Thor sin elektriske butikk, og småløp tvers over veien.
Jeg så nemlig at noen stykker rundet hjørnet nede ved Hilleslands kolonial på vei mot kinoen.
De hadde vært hos Thorsen og kjøpt kinogodt, noe jeg slapp unna for en stund,. 🙂
Quality Street gutten Hvorfor jeg slapp unna »kinogodt kjøping» spør du kanskje?
Joda, dette var fordi pappen var hjemme fra sjøen og hadde med seg STORE bokser med engelsk konfekt.
Her snakker vi om STORE bokser Quality Street konfekt, intet mindre…
Konge på Kirkeveien
Jeg var, eller i hvertfall følte meg som litt Konge på haugen, nei forresten, Konge på Kirkeveien.
“Kongen” hadde bortimot fri tilgang til store bommer/bokser med konfekt, pakket inn i glanset papir, med smaksvarianter som de som ikke hadde en pappa som seilte ute på bøljan den blå bare kunne drømme om…
Jeg mener ganske så bestemt at jeg var relativt flink å dele med meg av innholdet i boksene som fortonte seg som »Sareptas krukke» eller det rene »Overflødighetshornet» som jeg var så heldig å være en av de få, heldige disponentene av.
Jeg entret kinosalen med smekkfulle lommer med all verdens smaksvarianter.
Smaksvarianter som de som hadde vært og handlet kinogodt hos Thorsen bare kunne drømme om….dette i tillegg til lappen fra mammen.
Helt konge! Når du vel var inne i gangen kunne du legge den nødvendige kronasjen, sammen med lappen hjemmefra på den lille hyllen midt på døren som gikk inn til det bittelille rommet/kottet/avlukket/ som utgjorde billettkontoret til Skudenes Kino.
Billettkontoret var SÅ lite at mange sikkert undret seg over at det i det hele tatt var plass til noen i det hele tatt der inne.
Liv i luken
Det var denne kombinerte dør/billettluken Liv Kjeldsen satt bak for å selge kinobillettene.
Liv var ikke så nøye med hvor gamle de som kjøpte billettene var.
Det var nok Nils Magne Rolfsen eller Bolle som vi kalte han som var bøygen hvis vi ikke var gamle nok til å slippe inn.
Det hendte nok at noen ble nektet å komme inn pga alderen, men det var andre tider den gang og jeg tror at de fleste slapp inn. Jaffal hvis de hadde med lapp hjemmefra.
Det hadde sikkert også noe med dagsformen til billettkontrolløren å gjøre, det var sikkert både gode og mindre dager for ham også, som for alle oss andre.
Eg husker ikke hvilken film det var som ble vist, men som vanlig så var det vel ikke akkurat norgespremierer som kom til Skudeneshavn, selv om det absolutt ikke var noe B-preg over de filmene som ble vist på Skudenes Kino.
Det å se norgespremiere blir vel først aktuelt når de bygde den nye kinoen i Kopervik.
Akkurat der tror jeg den første filmen jeg fikk se som norgespremiere var Bør Børsen jr.
Men dette var jo mange år senere, likevel husker jeg det fordi vi var en hel gjeng som dro for å se den.
Takk for at DU tok deg tid til å lese skribleriene mine.
Jan Inge Steensen
(Skrevet 2015) Les hele historien på bloggen her
https://janingesteensen.blogspot.com/2018/05/del-14-kinobesk-med-litt-forviklinger.html?sc=1737549133494#c7837014740008732907
Se også: Du vett atte du e fra Skuddnes når
Lokal annonse :
