Bystyret sa ja til kinematograf i Skudeneshavn

7 mai 1937 behandlet Skudeneshavn bystyre en søknad fra A/S Skudenes kino om å få tillatelse til å starte kinodrift. 15 representanter hadde tegnet seg på talerlisten.
Noen  var mot av religiøse grunner, og frykt for økt banning i byen. Flertallet sa ja til kino for de ville ikke at ungdommen skulle reise til Kopervik og “bruke sine slanter der”
Ved avstemningen sa 14 ja til kino,mens 6 stemte mot.

 

Haugesund Dagblad var på saken, og leverte en informativ og underholdende reportasje fra bystyret. Les saken her:

SKUDENESHAVN FÅR SIN KINEMATOGRAF:
Bystyret gir tillatelse til privat kinodrift i 3 aar. 

Men vil censurere filmene ved en 3 mandsnevnd.

Bevilling til at drive kinematograf
Skudeneshavn bystyre hadde møte tirsdag under ledelse av ordfører Hans Hillesland. Som første sak laa fore søknad fra Thomas Eng, Lorentz Andersen m. fl. om bevilling til at drive kinematograf i Skudeneshavn for et tidsrum av 10 aar.

Formandskapet foreslog dette for bystyret:
Søkerne gis tillatelse at drive kinematograf for et tidsrum av to aar. Filmen skal godkjendes av en nevnd paa tre medlemmer som blir valgt av bystyret, med personlige varamænd. Avgift til kommunen 15 procent. Man gjør opmerksom paa at kommunen kan, naar bevillingstiden er omme, nekte videre tillatelse uten nogen erstatning og eventuelt selv begynne driften.

Stedets folk skulle vise film
Ordføreren nævnte at før hadde omreisende av og til faat tillatelse at syne frem film. Men skulde det bli kino her saa var det bedre at det var stedets folk som fikk det. Ved at sætte fristen til to aar var der anledning at komme tilbake til saken om kort tid naar en hadde faat se hvorledes det gikk..

Mindre banning i Skudeneshavn
Emil Eliassen uttalte sig mot forslaget, helst av religiøse grunde. Men skulde saa galt hende at vi fikk kino, saa var det ikke mening i at gi dem bare
to aar, de burde ialfald faa tre aar.
Naar Andersen talte om banning i film som blev tillatt for barn  blir det sikkert ikke mindre banning i Skudeneshavn om filmen nektes.
Han vilde foreslaa at fristen blev forlenget til tre aar.

 

( Reklamebilder ble vist før filmvisningen)

 

Kristian Midbøe støttet dette. Hans Gilje vilde holde paa formandskapets forslag, to aar. Da er det ingen ting i veien at forlenge fristen naar den er utløpen med nye to, fire, seks aar. Men det bør være tilstrækkelig i første omgang.

Flere stemte imot av religiøse grunde…

J. Hellesland støttet søknaden paa det beste. Han hadde før vært imot kino. Men han maatte si at alle hadde glede, nytte og et rikt utbytte av at se de films som var vist til denne tid.
Ordføreren fremholdt at det var sørgelig at det skulde forekomme banning i filmen, saa nogen blev støtt av det. Men til at forebygge dette har vi jo den foreslaatte nævnd.

E. D. Endresen stemte imot av religiøse grunde.
Han vilde ogsaa vite om kommunen hadde raad at faa kino paa stedet.
-Det er blit nævnt noe om kommunen hadde raad. Før gik ungdommen til Kopervik paa kino. Det er bedre at la dem komme her. Vi kan ikke her hindre dem at spandere sine penger hvor de vil.

J. Andersen nævnte at det vaar blit vist film med meget banning i for barn. Slikt noe burde ikke forekomme.
Forøvrig var han helt imot av religiøse grunde.

Alf Midbee mente det var paa tide at her kom kino paa plassen.

– Har ikke faatt vondt av å se film

Henrik Wiik kunde ikke finne ut at han hadde faatt vondt av aa se film. De var saa oplysende og lærerike at de hadde bud til alle. Har kommunen raad aa la alle ungdommene dra andre steder (til Kopervik) med pengene?
Forøvrig var det store utgifter for de som drev med filmen.Det var ikke netto alt. Men kommunen har en sikker inntekt.

O. M. Wikre vilde ogsaa beklage at det forekom banning i film som var tillatt for barn. Men dette skulde nevnden trygge mot.
Det var blit nævnt av Hellesland at han vilde stemme mot dersom det blev kommunal kino, da det vilde bli for store utgifter. Der er ingen kommunal kino med underskudd. Men kommunalt burde det bli og blir vel ogsaa engang.

P. M. Midbøe vilde stemme mot av religiøse grunner. Han kunde ikke se noe godt med kino paa plassen.
Hellesland: Naar vi gaar tilbake og minnes hvor ungdommen da søkte sin underholdning mot nu naar det bys ungdommen god underholdning saa skal vi ikke unne ungdommen det!
Vi har ikke raad aa undvære den.

E. M. Stokka: Jeg maa holde fast paa mitt tidligere standpunkt og stemme imot. Det sies at ungdommen drar til Kopervik, men dersom ikke flere gaar paa kino her enn de som før til Kopervik vilde det snart bli slutt.

 

( Reklamebilder ble vist før filmvisningen)

 

KINO VEDTATT MED 14 MOT 6 STEMMER
Efter endnu en del innlegg baade for og imot blev det vedtatt aa ha kino med 14 mot 6 stemmer.
Ordføreren stemte mot da han ikke kunde gaa med paa lenger frist enn to aar.
Alf Midbøe hadde satt frem forslag om at tiden blev forlenget til tre aar og dette blev vedtatt med 11 mot 9 st.
Som nemd for aa kontrollere og godkjenne filmene blev valgt
Hans Gilje, Georg Rolfsen og fru Kristine Røijen.
Personlige varamænd: Simon Nes, Kristian Midbøe og fru Tora Hillesland.

I bilde under er det et gult felt.
I det feltet skal det stå Tollef Høines, som var for kino.