«Susanna, Johanna og Maria»

Dagens bibeltekst: Lukas 8,1-3

Magdala heter byen. Eller, het. Det er ingen som bor der lenger. Den er et arkeologisk utgravningssted. Jeg har vært der flere ganger, ved den nordvestlige bredden av Gennesaretsjøen.

Selv om ingen bor der lenger, så taler steinene og funnene tydelig om at her har folk levd sine liv. Virkelige liv. Virkelige hendelser. Virkelige personer.

En av dem er Maria. Maria fra Magdala. Vi kjenner henne som Maria Magdalena, og vi møter henne i denne søndagens tekst (Lukas 8,1-3).

Maria har møtt ondskap i livet sitt. Ja, den har regelrett overmannet henne. Festet seg sånn i henne at hun har vært dens fange. Det samme er sant om Johanna, Susanna og flere.

Men det har skjedd noe. Ondskapen har møtt sin overmann i livene deres. Ondskapen har blitt jaget på flukt av ham som er Godheten i egen person, Jesus fra Nasaret, Gud i menneskeskikkelse.

Susanna, Johanna og Maria. Hva gjør de? De hjelper Jesus med det de eier. Ikke fordi noen tvinger dem, men av takknemlighet. Den må være sterk, takknemligheten, for det er slettes ikke risikofritt å være i Jesu følge.

Vi møter Maria senere også (Johannes 20). Hun er fortvilet. Hun gråter. Mesteren hennes er død, men han ligger ikke i graven som han ble lagt i. Hun er forvirret.

Så står han der, men hun skjønner ikke hvem han er før han sier navnet hennes: «Maria».

Han kjenner henne, han vet hvem hun her, det er han, han lever!

Ondskapen og døden har møtt sin overmann i han som er Guds godhet personifisert.

Han roper ikke bare på Maria. Han roper på oss alle. Han roper navnet ditt og sier:

Kom hjem, ta imot godhet og gi godhet videre, i mitt navn.

Ta imot Herrens velsignelse. Han ser på deg med godhet.

Herren velsigne deg og bevare deg. 
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Rune Richardsen
Sokneprest i Falnes menighet