Søndag formiddag hadde undertegnede hyttevakt på Røyningsbu og kom i snakk med to av gjestene.
Det var Aadne Høines som hadde tatt med seg en besøkende langveisfra.
Aadnes søster Anne Marie Ottosen f. Høines hadde tatt den lange turen fra Lenoir City som er en by i “fylket” Loudon County , Tennessee , USA for å besøke sin bror og Skudeneshavn.
Hun graver i hukommelsen for å finne frem gamle minner fra fjellagshytta fra ungdomstiden.
Her overnatta vi flere ganger. Vi hadde også dans her, med trekkspill, forteller hun.
Tidlig i 1965 ville den da 18 år gamle Anne Marie se mer av verden.
Hun satte seg dermed på et fly med kurs for Amerika.
Jeg hadde mesteparten av onkler og tanter der borte, så det var derfor jeg reiste, forteller Anne Marie.
Lysten til å reise til Amerika kom tidlig, og når jeg hadde slekt der så var det ikke så skummelt.
Planen var at jeg skulle være der 1,5 år, men nå er det blitt til 58 år.
Anne Marie er født og oppvokst på Postvegen i Skudeneshavn.
I huset ovenfor “forbruken” (Coop Extra) vokste hun opp sammen med foreldrene og 3 brødre.
Nå er det kun Aadne som fortsatt bor her i Skudeneshavn.
Aadne forteller at de har mye familie i USA, så det er sterke bånd mot Amerika.
Far vår, de var 8 søsken hvor av 5 var bosatt der borte, sier han før Anne Marie fortsetter.
Alle bortsett fra far var der, men to kom tilbake hit etter en stund.
De emigrerte en etter en når de var rundt 20 år gamle.
Farfar reiste også og var en stund, men han kom hjem igjen.
Far til Aadne og Anne Marie var den yngste i flokken som vokste opp på Høines.
På andre siden av Atlanterhavet fant Anne Marie kjærligheten med en dansk mann, giftet seg og fikk en sønn. Hun er nå farmor til to barnebarn.
Jeg kom til New Bedford-området i Massachusetts. Der hvor “alle” fiskerne fra Karmøy var.
Men jeg har bodd flere andre steder som New York, California, New Jersey, Virginia og til sist Tennessee hvor jeg nå bor, forklarer Ottosen.
Nå som jeg har blitt farmor så er det fint å bo i nærheten av dem.
De første årene arbeidet jeg som hushjelp, før jeg begynte å studere, forteller Anne Marie.
Så arbeidet jeg en stund innenfor den farmasøytiske industrien.
Men fra sønnen vår ble født og til han var 16 år var jeg hjemmeværende.
Jeg hadde en mann som arbeidet, og da passet det best at jeg var hjemme.
Tanken om å pakke kofferten å flytte hjem til Skudeneshavn har streifet, men det har bare blitt med tanken.
Så lenge mannen min arbeidet så var det ikke aktuelt. Nå er jeg blitt for gammel, sier Anne Marie og ler.
Jeg har ikke noe å flytte hjem til. Når familien som er de nærmeste jeg har bor der, så må jeg være der.
Men jeg sier at Skudeneshavn fortsatt er hjem.