Også i år var fredagskvelden eller fotballkvelden det første på ble utsolgt på SILK.
Mens på veldig mange andre SILK-arrangement er snittalderen er noe over midt i livet, så er SILKeFotball kvelden for de unge voksne.
Når man så utover publikumsmassen var det stortsett menn, men det hadde også seg inn noen damer. Prosentandelen var ikke så veldig stor.
Stuntpoet Arne Torget fra Husnes i Kvinnherad åpnet programmet med et dikt skrevet for anledningen.
Med sin særegne stil og litt spesielle måte å bruke rim, så fikk publikum smilet og latteren på plass.
John Kaare Hoversholm som også i år var konfransier inntok intervjuerplassen sammen med gjestene fotballspiller Karina Sævik og tidligere spiller Arne Møller.
Vi fikk høre historien til Sævik, der hun fortalte om starten av fotballkarieren i Kopervik, før hun kom inn på A-laget til Haugar som 15-åring.
Hun fortalte om arbeidet hun hadde lagt ned for å bli så god som hun er.
Hoversholm kunne fortelle at Sævik var den eneste Karmøybuen som har fått oppmerksomheten gullklokken.
Etter et opphold i Haugar gikk turen via flere norske og utenlandske lag, før hun på grunn av coronaen valgte i 2021 å returnere til Avaldsnes.
Med sine 25 år er Sævik som en veteran å regne på Avaldsnes, der veldig mange etter Karinas eget utsagn såvidt er komfirmerte. Salen bryter ut i latter.
Arne Møller kunne fortelle både morsomme minner og også mer alvorlige historier fra sin karriere som Brannspiller.
Om hvordan han pakket kofferten og reiste fra østlandet over fjellet der han banket på døra på Brann Stadion og spurte om å få prøvespille for Brann.
Branndebut fikk han, men redselen for å ikke prestere lå som et tungt teppe over Møller de første kampene.
Som i fotballen så er hver omgang 45 minutter før det er 15 minutters pause. SILKeFotball er intet unntak.
45 minutter om straffespark
Etter at publikum hadde fått fylt på glassene var det klar for “neste omgang”.
Davy Watne entret scenen sammen med forfatter Nils Henrik Smith.
I 45 hele minutter klarte de å trollbinde publikum med en samtale rundt tema; straffespark.
Smith øste ut av en enorm og detaljert kunneskap om straffesparkkonkuranser fra tidlig 20-tall og frem til nåtid.
Men når han har klart å skrive boka “11 meter: straffesparkets historie”, en tykk bok om et såpass smalt tema så må den jo inneholde både detaljer og store menger fakta om ulike straffesparkkonkuranser, spillere, måter å ta en straffe på og hvordan psyke ut motstanderen.
Mange av spillerne som ble nevt og episodene som ble diskutert på scenen, var kjente for de fleste som er interessert i fotball.
Ny pause, og mer i glasset.
Watne kom igjen inn på scenen, men denne gangen sammen med Vikinglegende fra 70- og 80-tallet Erik Johannessen.
Keeperlegenden med seks seriemesterskap, et cupgull, 501 kamper for Viking og seks landskamper.
Davy Watne fikk ikke inn så mange stikkord eller spørsmål før den munnrappe Erik tok over showet.
Kjapp i replikken og den ene morsomheten etter den andre fikk publikum til å le høyt.
Han snakka også om at de som da spilte sammen og gjerne også på motstanderlagene fortsatt er venner, selv etter 50 år.
At de hadde det gøy når de reiste på kamper, men også på privaten, enten lagkammerater eller motspillere.
Johannessen fortalte at spillerne tok turen ned på supporterpuben etter kamp “for å henge” med supporterne.
Refleksjoner over nåtidens spillere som tar på seg heatset eller “stuper” ned i et nettbrett med en gang de kommer i bussen.
At nåtidens spillere bare er i en klubb 1, 2, kanskje 5 år, mens før var laget hovedsaklig fylt med lokale helter, som kanskje hadde hele karrieren i laget fra hjembyen.
Han tror ikke så mange av spillerne i dagens klubber har vennskap livet ut, med noen lagspillerne.
Siste minuttene av denne avdeling fikk de selskap av Åge Risanger, en av de mest markante fotballprofilene i vår region fra tidlig 70-tallet og fremover.
Finalen var i gang
Helt på tampen av kvelden ble alle som hadde vært på scenen invitert opp igjen for paneldebatt om de ulike temaene som hadde blitt brakt opp i løpet av kvelden.
Før Arne Torget avslutningsvis igjen delte av sine lyriske kromspring.