Ukens andakt: En god oppdragelse

Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.


For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er.

Tit 2,11-12

Det er viktig med oppdragelse. Som barn trenger vi å lære hvordan vi skal opptre i livet og hvordan vi skal oppføre oss overfor andre mennesker.
En god oppdragelse hjelper oss ta vare både på oss selv og andre. Men skal oppdragelsen være god, må den være preget av kjærlighet, godhet og respekt.
Dersom det er riset bak speilet og trusselen om straff som dominerer, kan det fungere mot sin hensikt både i forhold til oss selv og andre.

Det er den gode oppdragelse Paulus skriver om til sin venn Titus. Den har sin grunn i Guds nåde slik den er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.
Gud vil oss det aller beste, og det har han vist nettopp i Jesus Kristus.
Han starter ikke med kravet, men med gaven.
Og oppdragelsens mål er at vi skal få del i det rike liv Gud har skapt oss til, allerede her i tiden.

A leve som kristen er et liv under nåden, et liv hvor vi er omsluttet av Guds kjærlighet.
Det fins noe som ikke er forenlig med et slikt liv, og som vil ødelegge det. Derfor lærer nåden oss å si nei til det og avvise det. Her omtales det som ugudelighet og verdslige lyster.

I stedet kaller nåden oss til å være opptatt med å gjøre det som er Guds vilje.
Nåden peker på Jesus og sier: Slik som han var i verden, slik skal dere være. Det er gudsfrykt.

 

 



Lokal annonse :

Du vil kanskje lese...