Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 3, 16
Finnes det en kjærlighet som er fullkommen, og som ikke venter gjengytelse eller kommer til uttrykk fordi en har gjort seg fortjent til den? Vår kjærlighet er jo betinget av at den vi elsker, har fortjent den eller at vi får noe igjen for den.
Gud elsket verden så høyt at han gav det dyreste han hadde, sin egen Sønn. Hans kjærlighet kommer fram for alt til uttrykk i Jesu villighet til å gå veien til Golgata, omgitt av mennesker som så tydelig og brutalt viste at de ikke var kjærligheten verdig. Jesus tålte dette fordi han ikke ville tape en eneste av dem som krenket ham. De var skapt til å være sammen med ham for evig, og han ville gi dem en mulighet til å vende om og møte en nådig Far. Alternativet var og er fortapelsen. Det er den tilstand under Guds vrede som vi alle er på vei mot, dersom vi ikke tar imot den frelse Jesus vant ved sin død på korset.
Guds uforskyldte kjærlighet er vår redning. Nettopp fordi vi ikke har gjort oss fortjent til den, trenger vi den. Hadde vi holdt mål overfor Gud, ville vi ha klart oss med den kjærlighet vi kunne vekke hos Gud med våre gode gjerninger. Men Jesu død på korset forteller en annen historie, historien om vår fortapthet og om den ufortjente kjærlighet som er vårt eneste håp.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
Lokal annonse :
