Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Vår tids barn og ungdom er godt vandt med teknologi. En toåring vet mye om røde og grønne knapper på dataspillet, TV’en og andre innretninger. De vegrer seg ikke som oss godt voksne, nei de bare trykker i vei og lærer fort.
Men kjenner de gleden ved et forstørrelsesglass?
En enkel innretning med 10 cm klart, konvekst glass innrammet i metall og med et godt, sort skaft å holde i. Der har du hele saken.
For mange år siden hadde vi ei barnebok hjemme hos oss som handlet om en bestefar og et barnebarn som sammen oppdaget naturen ved å bruke et forstørrelsesglass.
Nye oppdagelser
Etter en lang sommer med daglige nye oppdagelser sammen, skulle gutten en dag prøve å se på en øyestikker, eller en libelle som det heter på latin.
Insektet var vakkert og øynene var store på libellen.
Gutten hang ut over båtripa for å se godt og før han visste ordet av det forsvant forstørrelsesglasset ned i det svarte vannet.
Men både gutten og bestefar var enige om at det ikke gjorde noe siden de nå begge hadde hatt så stor glede av det og de hadde lært å se på alt det fine i naturen.
Der stoppet barneboka.
Kjøp et forstørrelsesglass
Til sommeren skal jeg prøve ut forstørrelsesglasset sammen med et av barnebarna.
En av dagene i neste uke skal jeg til optikeren i Drammen og kjøpe meg et slikt glass.
I mars skal vi begynne og maurtua er første stopp.
Jeg regner med at den røde skogsmauren etter gammel vane trekker ut i sola sånn ved påsketider.
Skogsmauren
Da skal barnebarnet og jeg stå klar med forstørrelsesglasset og se at skogsmauren kommer ut av åpningene og strekker seg mot vårsola. Se dem hilse på hverandre.
Vi kan telle bein, se øyne og følehorn og se spiseredskapene. Vi kan også se fargen som har gitt navn til arten. Innen da skal jeg ha lært meg det latinske navnet også. Det gjør alt så spennende nå en kan bruke litt latin. Det lærte jeg i fjerde klasse da den gule tradisjonelle norske vårblomsten gikk fra å være hestehov til å bli tussilago farfara.
En ny venn
I år skal barnebarnet få en ny venn, den røde skogsmauren. Den skal forvandles til en spennende liten seksbeina skapning med latinsk navn.
Etter besøket til maurtua står vanndammen for tur.
Der lever rumpetrolla som i løpet av noen våruker går fra å være vanndyr til landdyr. Der skal vi studere småfroskene og de vil jeg se sammen med gutten.
Legg en plan
Utover våren har jeg pensum klart for videre studier gjennom forstørrelsesglasset. Prestekrage, ei fuglefjær, saksedyr, snegler, beitemark, steiner og mye mer står på planen min.
Vi skal studere natur og vi skal studere første trosartikkel. Gud har skapt og vi skal forvalte. Og så skal vi synge:
Hvem har skapt alle maurene, maurene, maurene? Hvem har skapt alle maurene? Jo Gud i himmelen.
Sammen i naturen
På den måten får jeg tid til å være sammen med barnebarnet. Dette kan bli en enkel og god vår som jeg ikke skal møte verken i Paris eller Amsterdam, men bare en rusletur unna huset mitt. Det er naturvern det!
Skrevet av Tore Seierstad
Lokal annonse :
