Tekst og bilder i denne artikkelen tilhører skribenten om ikke annet er oppgitt.
Tekst og bilder kan ikke kopieres / brukes uten skribentens samtykke.
Risdalsbekken er ikke store bekken.
At det har stått 11 kverner og 6 stemmer i denne bekken tidligere, er helt utrolig.
Men før var det ikke uvanlig at hver gard hadde egen kvern og disse ble brukt om høsten når det var stor vannføring i bekkene.
Folk trengte korn til grøt og brød så kornåkrene var viktige.
Slo kornhøsten feil, kunne det bli matmangel og sult.
Etter slåttonna skulle kornet tørkes og treskes og så var det malinga som stod for tur.
Da var en gjerne kommet langt ut på høsten og hvis vannføringa var stor, gikk kverna både dag og natt.
Inne i kvernhuset ble det lagt to runde kvernsteiner mot hverandre, den ene roterte og skrapte mot flaten på den andre.
Dermed ble kornet knust og malt til mel.
Kvernkallen drev steinene og denne fikk kraft fra vannet som traff et skovlhjul.
Det er ikke mye igjen av de 11 kvernene, stort sett bare noen små steinrøyser, men oppe i dalen, nedenfor Hønevarden vi besøkte forrige uke, har vi gravd fram et kvernhus.
Det var mye brake, både ute og inne, men nå er det blitt en fin og lun plass.
Under mose og kjerr fant vi rester av en kvernstein og denne er nå blitt både «bord og benk.»
For å finne kvernhuset, eller det som er igjen av det, parkerer du på Risdal og går kjerreveien opp ca. 250 meter.
Der tar du til høyre og går mot Hønevarden, men før bekken og steingarden svinger du til høyre.
Da er kverna godt synlig med Risdal i bakgrunnen.
Lokal annonse :
