Mange har nok fått med seg at det står parkert flere busser på Høines. Ikke hvilke som helst busser. Fargerike russebusser.
Hver vår kan man lese om russebusser.
At fenomenet russebuss har kommet til Skudeneshavn og Haugalandet var noe SkudenesNytt hadde lyst å finne litt mer ut om.
SkudenesNytt tok derfor kontakt med Ted Walter Sjøen i selskapet Karmøy Bussformidling for å høre litt mer.
«Dette kan jeg gjøre bedre»
I 2018 ble jeg kontaktet av noen som hadde leid en russebuss av et annet firma.
De ønsket hjelp til kjøring av denne. Bussen de hadde leid var sliten og i dårlig stand – og de hadde betalt alt for mye penger for å leie den bussen. Min første tanke var at «Dette kan jeg gjøre bedre». Ikke nødvendigvis billigere – men mye bedre.
Tanken bak var vel at jeg så at der var rom for en «lokal aktør» som satte fokus på «trygge busser» og rettferdige kontrakter.
Jeg trengte en «hobby» og hadde kompetansen og kunnskapen til å gjøre noe positivt ut av dette.
Tanken var selvfølgelig at jeg skulle tjene litt penger på dette… Det har jo fortsatt latt vente på seg – men vi lever stadig i håpet, sier Ted Walter.
Vil ikke være en av de useriøse
Man kan hver uke nå på våren lese om russ som «kjøper katta i sekken».
De får en buss som ser bra ut på utsiden, men bland andre VG har avslørt at det viser seg at de har vært i utlandet for å modifisere bussene, for der er det mildere / slakkere regler.
Det kan være at de snur seter, bygger svære lydrigger på taket eller brannfarlige og ulovlige aggregater.
Og når russetiden kommer, og bussene skal veien så blir bussene vinket inn for kontroll langs vegene og mangellappene sitter løst. Man har flere ganger lest om russebussturer som har endt det i katastrofer med utforkjøringer og brann for å nevne noe, og påfølgende søksmål fra busseier.
Det er en litt forenklet fremstilling av et marked som er blitt ganske komplekst. Det er også to problemstillinger i ett spørsmål.
Den første – med at man «kjøper katta i sekken» handler om at markedet generelt kan være ganske «kynisk» hvor der finnes aktører som har «max profitt på minst mulig tid» som hovedfokus.
Hvis det fokus kombineres med manglende kunnskap om buss, trafikksikkerhet og teknisk vedlikehold og en ellers kynisk holdning til kundeservice – så får du aktører i markedet som bør styres unna.
Noe av dette har vi da lest om i VG.
Når det er sagt – så er russen en svært ustabil kundemasse – hvor påstandene hagler og grunnlaget for en klage muligens ikke begrunnet i holdbare fakta.
Når man er 18 år og gjerne har hatt en enorm forventning til en russetid – som gjerne blir spolert av en gammel buss som bryter sammen – så er det ofte lett å «Skylde på noen» for enhver pris.
Som utleier skal jeg være forsiktig med å peke fingeren på «useriøse aktører» for plutselig står jeg selv med motorhavari og 35 sinte russ med foreldre som vil ha rettergang, forklarer Sjøen.
Men ja – som i alle markeder finnes der useriøse aktører – og en viss medieoppmerksomhet rundt det ønske vi svært velkommen.
Noe av problemet med at bussene registreres i utlandet handler om at regelverket i Norge tolkes forskjellig i forhold til det det gjøres i EU, hvor vi egentlig er ment å ha et likelydende regelverk.
Måten dette praktiseres på i Norge gjør at ungdommen i dag (Både på grunn av økonomi – men også på grunn av manglende kunnskap) presses over på busser som er lettere å registrere. Disse er da enten gamle og slitne – eller utenlandske.
Hvis jeg i dag skulle bygget om en buss av nyere dato – viser det seg at Statens Vegvesen ikke selv innehar myndighet eller kompetanse til å kontrollere og godkjenne ombyggingen av bussen i henhold til gjeldende EU regler.
Dette må således gjøres av enten de som bygget bussen i første omgang (Før den ble ombygget) som da kan bekrefte at vi har fulgt de samme standardene som de gjorde, eller så må bussen til utlandet og godkjennes av en kompetent EU instans.
Disse må så lage egne sertifikater som bekrefter bussens tekniske stand etter ombyggingen. Først da er Statens Vegvesen villig til å se på bussen – og da godkjenne de vedlagte dokumenter.
Dette gjør at busser som skal gå som russebuss blir eldre og eldre – dårligere og dårligere… eller registreres i land der det samme regelverk praktiseres annerledes.
Er du redd for at de useriøse aktørenes oppførsel og måte å drive på skal gå ut over deg som prøver å drive seriøst ?
Jeg er egentlig ikke så redd for dette. Hvis vi gjør ting «rett» og ryddig – så vil mine kunder være fornøyde.
Det er klart at noe av grunnen for ovennevnte utfordring med registrering av ombygde busser bunner i at der er mange aktører som «slurver» i prosessen – og på den måten påvirker det jo oss som ønsker å gjøre ting riktig ved at vi må gå ENDA grundigere til verks.
Vi møter kostnadskrevende prosesser som gjør det nærmest umulig å tilby samme priser som de som gjør det useriøst.
Men på sikt så tror jeg folk vil kjenne igjen de som jobber seriøst og ryddig. For meg er dette en hobby – så det får gå så lenge det går, forklarer Ted.
Russen vil alltid tøye regler og grenser for å ha det så kjekt som mulig.
Det snakkes f.eks om ombygging av busser for å få plass til flere personer enn det bussen er godkjent for.
Det som har vært en tendens i resten av landet ved at man «stapper flere» personer inn i bussen enn den er registrert for og bygget for har vi ganske effektivt fått stoppet her på Haugalandet.
Ved at sjåførene her har hatt god kommunikasjon seg i mellom og med politi – har vi alle kunnet praktisere en nulltoleranse for å ha flere om bord enn det bussen er godkjent for.
Når en buss bygges om til russebuss blir også seteantallet endret og vognkortet nedjustert. Det er tallet i vognkortet som bestemmer hvor mange som får være med i bussen. Tallet i vognkortet skal da selvfølgelig stemme med det antall lovlige seter med setebelter som finnes i bussen.
Kjører ikke en meter med flere i bussen enn den er registrert for
Når jeg begynte med dette i 2019 innførte jeg en egen klausul i kontrakten at bussen ikke får bevege seg med flere enn den er godkjent for.
Som sjåfør er jeg ansvarlig for å følge opp dette – og det er (og har vært) svært enkelt å sette på håndbrekket og nekte å kjøre bussen før det er rett antall om bord i bussen.
Det er ganske enkelt å sjekke ved at alle setter seg i et sete med setebelte. Er der belter til overs – er der plass til flere. Er det folk til overs må de ut. Bussen beveger seg ikke før dette er i orden.
Etter en stund med knallhard praksis rundt dette har etterspørselen etter den type kjøring nærmest forsvunnet. Noen episoder opplever man – men det blir fort slått ned på – og også vi som kjører har en sterkt selvjustis internt i gruppen, sier Ted bestemt.
Hver russebuss ønsker å være unike og ha et eget image.
Leier russen en ferdig ombygget buss hos deg, eller leier du bare ut bussen og så får de gjøre som de selv ønsker bare de betaler ?
Mine kunder leier en ferdig ombygget buss med et visst antall lovlige seter.
OM de ønsker at bussen skal bygges ytterligere om må dette avtales på forhånd og avklares med Statens Vegvesen.
Det er på ingen måte «fritt frem». Det de får gjøre som de vil med er maling og utseende inni og utenpå.
De har også en viss valgfrihet med tanke på musikkanlegg og utsmykking som ikke tangerer vegtrafikklov og kjøretøyforskrifter, forklarer utleier Ted før han fortsetter.
Skyttelbussen tar russen fra “bushen” og helt hjem
Nytt av året er at Karmøy Bussformidling har startet noe de kaller Skyttelbussen.
Skyttelbussen kom som et resultat av at jeg nå i flere år har sett at russebussene samler veldig mange folk som ikke har plass i russebusene.
Som et ledd i en aktiv inkluderingspolitikk har russebussene i Haugesundsområdet begynt å publisere hvor de skal samles slik at «alle får være med» på festen.
Det har de siste årene medført at når festen er over – og russebussene drar hjem med kun sine lovlige passasjerer så står der mange russ (og også mindreårige) igjen i veikanten og sliter med å komme seg hjem. Ofte er disse treffene lagt langt ute i «bushen» for å forstyrre færrest mulig – og det er langt hjem for mange.
Da har vi sette en tendens til at folk blir ganske desperate. De klatrer på taket på bussene og håper at ikke sjåføren ser de. De setter seg bak på bussene – eller de begynner å gå gatelangs for eksempel gjennom Karmøytunnellen. Det er også en utstrakt bruk av pirattaxi – som alle vet at kan være ganske skummelt.
Skyttelbussen er en helt vanlig rutebuss med plass til 66 passasjerer. Den stiller opp ved russebussene, gjerne litt bortenfor i helgene – og når festen er over kan folk betale seg inn på denne. Bussen kjører da en trase basert på hvem som er om bord og hvor de skal – men begynner gjerne i Haugesund og så over Karmøy og helt til Skudeneshavn.
Russen lovpriser tilbudet. De snakker veldig fint om det og roser det opp i skyene. Helt til de opplever at det koster penger.
Til å begynne med tror jeg folk opplevde at det var noe dyrt å måtte betale 170 kroner for å komme hjem. Da ble de heller stående i regnet og vente på en pirattaxi som kanskje kom – som bare skulle koste 140 eller 150. Noen ble også ganske «indignert» og nærmest fornærmet over at vi hadde nerver til å «ta betaling», sier Ted før han fortsetter å fortelle.
Men nå som vi har operert en stund – og folk har fått se hva vi faktisk gjør – så oppleves det som at folk har blitt litt vant med både pris og tilbud.
Det har også blitt synliggjort noe av den jobben vi gjør for at tilbudet skal være ryddig, rent og trygt.
Konseptet «Trygt Hjem» er også blitt lansert på våre sider. Hos oss kan du faktisk få lov å være uheldig å kaste opp – uten at du blir etterlatt i en grøft – loppet for penger til «Spy-bot».
Er du SÅ full er du ofte også sårbar og vergeløs. SÅ da tar vi deg selvfølgelig helt dit du skal. Så får vi heller brette opp ermene og vaske etterpå. Det er vel litt av det vi har betalt for.
Kanskje skal det justeres noe til neste år både med tanke på pris og tilgjengelighet – men det blir en vurdering vi må ta når støvet har lagt seg etter denne sesongen.
Men jeg ser for meg at vi kanskje skal øke kapasiteten til to busser – slik at vi kan dekke flere og større områder.
Det tar fort to timer å komme hjem for de som skal lengst om vi kjører innom alle steder. Det kan være litt avskrekkende for mange.
Så vil jeg kanskje oppfordre folk til å sette av de pengene det koster å komme hjem. Kanskje høre med foreldre om de er villige til å sponse «mellomlegget» mellom pirattaxi med ukjent sjåfør og ukjente medpassasjerer og Skyttelbussen.
Vi skulle så gjerne tilbudt dette som en gratistjeneste – men det har ikke mitt lille hobbyfirma økonomisk kapasitet til å gjøre.
Uansett om behovet er der eller ikke. Skyttelbussen har ikke tjent penger i år – men vi håper jo at det tar seg opp.
Lokal annonse :
