Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Luk 7,36-50
Kvinnen som fikk syndene tilgitt
En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden.
Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Jesus har, her i sammenhengen hos Lukas, holdt en liten tale om døperen Johannes som nå er kastet i fengsel.
Det har neppe noen gang vært en så sterk åndelig bevegelse i Israel som den johanneiske vekkelse.
Hele folket, også tollerne hadde latt seg døpe. Og vi vet, dette skjedde i det de bekjente sine synder. De andre evangeliene forteller oss at også noen skriftlærde og fariseere kom for å la seg døpe.
Ting kan forståes slik at Johannes avslørte deres botsgang som en ny religiøs øvelse og ikke en omvendelse som gikk til hjertet.
Her hos Lukas sies det at de viste Guds plan fra seg. Verken Johannes eller Jesus passet inn i deres «system». Enten var det for mye tårer og for lite spill, eller for mye spill og for lite tårer. Slik kan det fort bli for den som egentlig tror at man har sitt på det tørre.
Men Simon, fariseeren, er ikke helt sikker? Han vil observere den nye bevegelsens leder, Jesus, på nært hold, og inviterer han hjem.
Det var vel ganske skvært, men samtidig er det tydelig at han er ganske avmålt overfor Jesus. De helt vanlige velkomstritualer blir ikke overholdt, ingen fotvask, intet velkomstkyss.
Hva kan vi si om Jesus og denne kvinnen?
Etter hvert som folk i rommet, og Simon, oppdager at det står en kvinne bak Jesus, går både forbauselse og sjokkbølger gjennom dem. Denne kvinnen er beryktet. Hun førte et syndefullt liv.
Det er ganske sikkert at Jesus og denne kvinnen har hatt en forhistorie. Hun har ganske sikkert stått i utkanten av flokken omkring Jesus, hun har sett og hørt. Jesus og hans ord har gått henne til hjerte, her har skjedd en indre revolusjon.
Det kan forklare at hun faktisk våger seg inn i fariseeren Simons hus. Hjertet hennes er bergtatt av Jesus. Hennes totale hengivenhet og hyldest til Jesus viser hennes hjertes innstilling.
Og Jesus som kjenner våre hjerter rekker henne den aller største gaven der og da, syndenes forlatelse. Hennes mange synder er tilgitt! Slik er Gud, han kan ikke se gjennom fingrene med våre mange synder. Men en naglemerket hånd kan røre ved vår sjel og tilgi alt.
Dette avstedkommer en enda større forbauselse og undring. Tilgir han synd? Hvem er han?
Simon må ha undret, står han her overfor noe mye større enn hva han kanskje hadde ant.
En profet? Eller er mannen gal? En kan også lure på om Simon har oppfattet den helt personlige utfordringen og invitasjonen i Jesu enkle eksempel fortelling.
For her er en invitasjon, Jesus vil også vinne Simons hjerte.
Men var det Simon selv som skylte de 50 denarene og kvinnen de 500? Bare det var utfordrende, en vaskekte fariseer skylte vel ikke noe? Paulus for eksempel sier at han var etter loven ulastelig.
Og at han ikke hadde noe å betale med? Han hadde vel masse å betale med, mer en nok til å veie opp for den lille gjelda. Men her er Jesu ransakende ord, «da ingen av dem hadde noe å betale med».
Hadde Simon tatt til seg dette, hadde han stått overfor en «damaskusopplevelse». Det totale kollaps.
Loven, ja selv med alle fariseismens 600 påbud og forbud, gjør ikke hjertet rent. Den som begynner å ane dette blir «fattig i ånden», hungrer og tørster etter rettferdighet.
Er det faktisk slik at den med de mange synder og den med de «få» bare har syndenes forlatelse å hvile i? Ja! Hvem kan gi en slik gjeldssanering?
Jesus. Vi er på vei til Golgata. Fariseeren i oss kan også høre denne historien slik: Jeg burde elske Jesus mer.
Og det er sant. Men en slik kjærlighet kan aldri produseres for egen maskin. Men slik kan noe nytt oppstå: Dine mange synder er tilgitt. Vi får si alt til Jesus slik det er.
Skrevet av Arne Inge Vaalandsmyr / Jesusnett.com
Lokal annonse :
