Fullt hus på galleriåpning

På novembers siste dag inviterte Reidun Gytri sammen med venninnene Irene Stålesen og Janne Eide til utstilling i atelieret hjemme på Risdal.
Men det var ikke bare disse tre erfarne kunstnerne som hadde noe de ville stille ut.
Reiduns barnebarn Nathalie (15) og Henrik (10) Fagerland hadde sammen med venninna Leah Tomine Wisnæs (15) laget ulike figurer de stilte ut og solgte.
Inspirert av mormors kunst og arbeid hadde Nathalie, Leah Tomine og Henrik laget nisser, små juletre, malt fine steiner og annen pynt.

Reidun ble kjent med to som har blitt gode venninner gjennom ulike kunstprosjekter og reiser blant annet til Kamerun.
Den ene er Irene Stålesen som for nærmere 25 år siden flyttet fra Egersund og til Nedstrand.
I Nedstrand ble hun kjent med Janne Eide som også er en kunstner som flyttet til bygda innenfor Haugesund for mange år siden.
Hennes vil du bli litt mer kjent med om du leser videre.
Tilbake til Irene.
Kunsten min går ofte i hav, dyrene i og over havet, fisk, bølger, holmer og fyr, forteller Irene.
Det er noe man ser igjen i kunsten til både Irene og Reidun.

Hva er det med havet som er så fascinerende ?
Jeg er oppvokst i Egersund, far var fisker og jeg har alltid søkt til havet..
Selv om Nedstrand ligger i en fjord så har jeg bare noen meter fra stua og ned til sjøen.
Jeg liker det meste med havet. Kyst, fiske, været og ikke minst uværet syns jeg er spennende, forklarer Irene.

Hvor lenge jobber du med et maleri ?
Stålesen gir undertegnede et lengre foredrag om temaet, men kort oppsummert så forteller hun at selve planleggingen og ideene kan hun bruke måneder eller år på.
Når jeg skulle male bildene med måkene så brukte jeg mange måneder på å planlegge. Jeg måtte studere anatomien til måkene, telle fjærer og ta hundrevis av bilder av måker, før jeg kunne begynne å lage skisser.
Irene beskriver seg selv som en treg kunstner. Alt skal være korrekt og perfekt ned til de små detaljene, og slikt tar tid. Men når arbeidet med selve malingen går i gang så kan det ta fra 2-3 måneder til ett års tid med ett bilde.

Hvorfor måker ?
For jeg synes måkene har fått et så dårlig rykte og blitt så dårlig behandlet, at jeg syntes de fortjente et løft.
De er utskjelte og nedprioritert, men så er det egentlig oss menneskers feil at oppfører seg slik vi ikke liker, sier en engasjert Irene.
Derfor begynte jeg å male malerier av måker på en måte jeg syntes er vakkert og respektfullt.

Teksten fortsetter under bildene.

Tilbake til Janne.
Som tidligere skrevet så flyttet også Janne Eide til Nedstrand for nærmere et kvart århundre siden.
Opprinnelig kommer Janne fra et lite sted som heter Vatne litt nord for Ålesund.
Før jeg flytta til prestegården i Nedstrand så bodde jeg seks å i Kamerun hvor jeg arbeidet sammen med ulike kunst- og håndverkere.
Som grafisk designer så var interessen for de lokale skapte, og vi lagde en gruppe sammen.
Kamerunerne drev med batikk, treskjæring og smykkedesign.

Hvorfor Kamerun ?
Det er en lang historie, men la oss ta kortversjonen, sier Janne.
Først havnet jeg i Stavanger hvor arbeidet som frivillig i en kirke.
Jeg studerte tegning, form og farge før jeg studerte videre og ble grafisk designer.
I den perioden traff jeg han jeg nå er gift med og han hadde planer om å dra til Kamerun for å jobbe i en lokal kirke, forteller Janne.
Etter å ha tenkt om det var det hun ville, så pakket de kofferten og flytta først til Paris i Frankrike for lære fransk.
Videre gikk turen til Kamerun hvor de ble værende i 6 år.
Når vi bestemte oss for å flytte til Norge igjen så måtte min mann som er prest finne seg en jobb, og da fant han en ledig prestejobb i Nedstrand.

Vil være en formidler
Når vi var i Afrika så jeg et annet bilde av de som bor der, enn det som kommer frem i norske medier.
Her ser vi at de i Afrika er fattige, det er ofte krig og alt er så stakkarslig.
Jeg opplevde en annen rikdom, som kreativitet og raushet i folket.
En veldig kreativitet ut fra smale vilkår er noe jeg ble imponert av.
De bruker av naturen, de gjenbruker materialer og skaper flotte ting ut fra sine begrensede resurser, sier Janne og viser frem smykker og håndlagde vesker laget av brukte maissekker.
Maissekkene er tomme, men da blir de gjenbrukt til et nytt formål.
Besøkende ville snakke med Janne om “hennes” produkter, så vår tilmålte tid var kommet til en ende.

Etter hvert kom flere og flere besøkende til galleriet på Risdal.
Det myldret av folk i alle rom, som så på bilder og koste seg med flott bevertning.
Turgruppa “Tur-i-vei” hvor Reidun er aktiv kom også på besøk.
De hadde med seg gitar og det ble allsang med kjente julesanger etterfulgt av Solveig Hamre Johannessen som leste julefortelling av “Ajax”, om “hu Johanna, an broremann og dei små armane”.

Når undertegnede var på vei ut døren kunne gallerieier Reidun fortelle at utstilling hennes sammen med Irene og Janne vil være der til over nyttår.
Om noen har lyst å komme på besøk så er det bare å sende meg en melding, så åpner jeg, sa Reidun til slutt.

Lokal annonse :