For ett år siden kunne man se at Derekhuset på Hillesland var pakket inn i stillas og plast.
Det gamle verneverdige huset som ble bygget rundt 1840 trengte litt kjærlighet og omsorg. Alt utendørs kledning, deler av en tømmervegg og taket måtte skiftes, samt noen andre mindre oppgraderinger.
SkudenesNytt har tatt en prat med museumshåndverker Jan Egil Nes som sammen med innleide Tradisjonshåndverkaren Casper Vikingstad Lie møysommelig har byttet ut råttent tømmer, og montert nye takåser, nytt sutak, og ny kledning. Sigbjørn Tveit, og Istvan Vintze fra Haugalandmuseet har plukket ned den gamle kledningen, takstein, og sutaksbord.
Istvan og Jan Egil har kledd de siste sidene , og lagt på papp på taket.
For å bevare huset slik det opprinnelig var så har arbeidskarene vært i skogen som tilhører huset og felt trær, som de har lagt materialene av. Når man skal restaurere noe slik så kan man ikke jobbe med moderne redskaper.
Vi har felt trærne med øks, for så å hugge stokkene for hånd slik at de ser like ut som det som er på huset.
Også kledningsbord som vi har kledd hele huset med på utsiden er( laget) høvlet for hånd, forklarer Jan Egil.
Over 1000 trenagler
Da huset ble bygget ble det brukt trenagler i stedet for spiker og skruer. Dette er noe vi har valgt å videreføre.
Hull for pluggene er boret med en såkalt navar, som er en gammel type håndbor før vi har festet det sammen med håndspikka trenagler, sier Jan Egil.
Vi har nok spikket over 1000 slike nagler.
Mellom tømmerstokkene i veggene har de putta mose, og Nes forklarer at mosen er antiseptisk som gjør at den er med på å bevare treet.
Siden mosen er antiseptisk så vil den trekke til seg fuktighet om det skulle komme, og så vil den slippe det fra seg igjen når det blir tørrer i lufta, forklarer Jan Egil.
Man skal jo tro at et slik arbeid vil ta uendelig med tid når man skal lage alt for hånd, men det kan tømrer Nes avkrefte.
Når man har skjønt hvordan de tenkte før i tiden, og man har skikkelig skarpe økser og kniver så går det ganske radig.
Om man skal til med moderne verktøy og redskaper så bruker man tid på å sette det opp, koble til, finne frem verneutstyr osv., og på den tiden kan man ha kommet ganske langt med øks om teknikken er riktig
Gjenbruker gamle takpanner
Da arbeidet startet så måtte arbeiderne forsiktig plukke ned de gamle takpannene før de kunne skiftet takbjelkene som var i veldig dårlig forfatning.
Utenfor huset går man forbi flere paller med gamle takpanner som er forsiktig lagt i system. Disse skal man bruke igjen, forklarer Jan Egil.
Det eneste vi har “jukset” med er at vi har lagt papp på taket etter at vi skiftet bjelkene. Vi hadde to alternativer.
Vi kunne droppet papp og lagt på nye takstein og taket ville være tett, men det ville ikke sett autentisk ut i forhold til den gamle stilen.
Eller vi kunne legge papp og så bruke de originale takpannene som ikke er 100% tette, men da fikk vi beholde det gamle uttrykket.
Vi valgte å gå for det siste. Siden bygget ikke er bebodd eller besøkt hver uke så måtte vi være trygge på at taket er tett.
Risikoen for en lekkasje og nye skader etter kort tid er betydelig mindre nå når vi har fått skikkelig tett tak, sier Nes.
Når ytterveggene og taket er ferdig så vil arbeidet med å fikse mer inne i huset gå i gang. Hvert rom forteller en historie og den ønsker vi at huset fortsatt skal fortelle, og da gjør vi det vi kan for å beholde mest mulig slik det er og var.
Man kan ikke telle kroner og timer når man restaurere og ta vare på et slikt bygg.
I en slik situasjon må man veie opp om man skal rive bygget for det er for dårlig forfatning eller skal man ta vare på kulturminnet og historien.
Det hadde helt klart at dette har og kommer til å koste mye, sier Jan Egil og ler litt før han fortsetter.
Ien slik prosess som dette er det like viktig å ta vare på, og lære seg det gamle håndverket, som det å ta vare på selve bygget.
Når alt arbeidet er ferdig kan jeg ikke si noe om, men jeg håper kanskje til neste sommer.
Slik man ser her var slik folk levde på midten av 1800-tallet og fremover, og det er verd å ta vare på, avslutter tømrer Jan Egil Nes før han tar undertegnede med utenfor for å vise frem en stokk han arbeider med nå.
(Se bilde øverst i saken.)
Lokal annonse :
