LESERINNLEGG: En hel sone er i ferd med å avvikles: Kan politikerne virkelig svikte Sør-Karmøy?

LESERINNLEGG: En hel sone er i ferd med å avvikles: Kan politikerne virkelig svikte Sør-Karmøy?

For knapt tre måneder siden, 26. november, fylte over tusen mennesker gatene i Skudeneshavn med fakler og rop om at ungdomsskolen vår må bestå. Vi hørte da sterke appeller fra både barn, foreldre og ikke minst politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Karmøylista og Karmøy Industriparti (INP), Rødt: «Skolen skal ikke legges ned!» forsikret de – og forlot scenen til rungende applaus.
Nå, før Hovedutvalg for oppvekst og kultur skal behandle skolestrukturen 20. februar, er tiden kommet for å se om disse lovnadene var noe mer enn bare ord i fakkellys og regn.
I høringsrunden har det kommet inn over 200 innspill – og svært mange av dem er kritiske til forslaget om å legge ned Skudeneshavn ungdomsskole. Likevel står administrasjonen på sitt.
Her er noen av de viktigste grunnene til at jeg mener skolen bør bestå:

 

1. Ingen reell konsekvensanalyse for Skudeneshavn
Administrasjonen erkjenner at nedleggelse av ungdomsskolen vil bryte med kommunens egne mål om å styrke alle tre byene. Likevel velger de å «vekte pedagogikk og økonomi» tyngre enn byutvikling – uten å dokumentere hvorfor nettopp byutvikling skal settes til side. Det finnes ingen konkret drøfting av hva som skjer hvis unge barnefamilier slutter å bosette seg her, eller hvordan lokalt næringsliv påvirkes når barn og ungdom drar til Åkra hver dag og blir borte fra nærmiljøet.

Det oppleves som en forhastet beslutning – spesielt når vi snakker om en by som allerede har sett en positiv utvikling, men som kan miste gnisten om ungdommene forsvinner.

 

2. Manglende vurdering av barnets beste
Barnets beste er lovfestet i både Barnekonvensjonen og Opplæringsloven. Likevel fremstår det ingen grundig analyse av hvordan en nedleggelse faktisk vil påvirke elevene:
• Hvordan ivaretar man ungdommer i overgangen fra en mindre, trygg skole til en stor mottakerskole?
• Hva skjer med dem som må bli igjen i en nesten tom bygning de siste årene før hele skolen legges ned?

En 12-åring spurte i høringsrunden: «Skal vi være helt alene det siste året?» – et hjerteskjærende spørsmål som illustrerer at barnets perspektiv er skjøvet i bakgrunnen.

 

3. «Større skoler er bedre» – men hvor er bevisene?
I saksfremlegget fremholdes det at store skoler automatisk gir bedre fagmiljø og rekruttering av lærere, men det foreligger ingen dokumentasjon på at Skudeneshavn faktisk har rekrutteringsproblemer eller ukvalifiserte lærere i større grad enn andre steder. Igjen, vi savner en helhetlig sammenligning der alle relevante faktorer er tatt med.

 

4. Penger brukt – men hva sparer man egentlig?
Om lag 40 millioner kroner er de siste årene brukt på svømmebassenget og universell utforming for rullestolbrukere ved Skudeneshavn ungdomsskole. Til tross for at alt ikke er på topp, er det allerede brukt betydelige summer her.

Likevel gir saksfremlegget lite informasjon om hva kommunen faktisk sparer på nedleggelse, dersom man også regner inn (1) kostnader for bussing av elever, (2) behovet for vedlikehold av et skolebygg man ikke lenger bruker, og (3) eventuelle utgifter til storskoler med høyere sykefravær eller behov for nye arealer. Det mangler en helhetlig analyse av hvilken gevinst som egentlig gjenstår når alt tas med.

 

5. Ringvirkninger for fritid og frivillighet
Et lokalmiljø er mer enn bare et skolebygg – det er idrettslag, korps, ungdomsklubber og nabolag. Om elevene forsvinner til Åkra på dagtid, vil de også i større grad tilbringe ettermiddagene der. Hvordan påvirker det frivillige lag og foreninger i Skudeneshavn? Ingen har svart på dette spørsmålet. Kommunen ser ut til å ha lukket øynene for hvordan et sterkt ungdomsmiljø i eget nærmiljø er en bærebjelke for trivsel og forebygging av utenforskap.

 

6. Er sone 1 i ferd med å avvikles?
Nå foreslår kommunen både å legge ned Ferkingstad skole og ungdomsskolen i Skudeneshavn. Fra før er Sandve skole og Sørhåland skole (gjenopprettet som privat) lagt ned. Samtlige skoler ligger i sone 1, sør for Åkra – et område med rundt 5000 innbyggere. Hadde dette vært en egen kommune, ville den vært større enn over halvparten av landets kommuner.

Ikke en gang en 1-10.klasse unner administrasjonen Skudneshavn. Det oppgis bare at det er dyrt, uten å gi en analyse som ses i lengre perspektiv og et større bilde.

Er vi vitne til en systematisk uthuling av sør-delen av Karmøy? I sakspapirene gis det ingen forklaring på hvorfor man så entydig rammer samme område gang etter gang.

 

7. Politiskere som står for sine ord?
Da fakkeltogene lyste opp Skudeneshavn 26. november, sto politikere fra blant annet Ap, Frp, Karmøylista og INP fram og forsikret oss om at skolen skal bestå. Rødt ønsket 1.-10.klasse skole. Vi forventer at de står ved sine ord. Hvis ikke, bryter de ikke bare innbyggernes tillit, men også egne strategier om å ivareta og utvikle alle tre byene. Det ville sende et signal om at vedtatte planer kan kastes på båten så snart budsjettene strammer seg til.

 

Oppfordring

Nå har politikerne noen få dager på seg til å bevise at løftene fra fakkeltoget ikke var tomme ord. Skudeneshavn er en levende by som trenger en ungdomsskole for å tiltrekke familier, opprettholde fritidsaktiviteter og sikre at barnets beste faktisk blir ivaretatt. Samtidig bør man stille spørsmål ved om sør-Karmøy virkelig skal fortsette å miste skoler og offentlige institusjoner – og dermed «avvikes».

Å legge ned ungdomsskolen i Skudeneshavn gir ingen garantert økonomisk gevinst – men det vil garantert koste byen dyrt i form av færre innbyggere, svekkede lag/foreninger og brutte politiske løfter. Politikerne kan fremdeles redde dette – om de vil.

 

Skrevet av Gunvar Mjølhus