Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
LESERINNLEGG:
Kjære politikere i Karmøy,
I Norge har vi et indirekte demokrati, og det er viktig at vi husker hva det innebærer. Det betyr at innbyggerne velger representanter som tar beslutninger på våre vegne, snarere enn å stemme direkte på hver enkelt sak.
Når vi stemmer til Stortinget, fylkestinget og kommunestyret, forventer vi at våre folkevalgte står ansvarlige overfor oss og holder det de har lovet.
Dere politikere i Karmøy har lovet å prioritere utdanning og lokalsamfunn, men nå ser vi at disse løftene blir glemt.
Det virker som om beslutningene styres mer av administrasjonen enn av dere. Hva skjer når folkevalgte bryter med sine egne partiprogrammer og gir etter for press?
Varaordfører May Synnøve Rygg sa i Haugesund Avis den 30. august 2024: «Vi er folkevalgte som forstår at nå er det ikke tid for å vifte med partiprogrammet.»
Er dette KRFs grunnverdi – å omgå sannheten? Hvordan skal vi kunne stole på politikere som avviker fra det de har lovet oss?
Ifølge vedtaket fra formannskapet er «flertallspartiene opptatt av at det skal være tillit mellom befolkningen og de som tar beslutninger om fremtidens skolestruktur i Karmøy.»
Men det er lite tillitsvekkende når flertallet kaster løftene sine over bord. Kjære politikere, glem ikke samfunnsoppdraget deres! Velgerne deres har valgt dere inn i kommunestyret basert på partiprogrammene.
Hva lærer dere den oppvoksende slekt om tillit og sannhet? Vil dere at de skal tro at politikere i Karmøy ikke er til å stole på?
66 % av den stemmeberettigede befolkningen i Karmøy stemte på dere politikere basert på informasjonen dere ga oss. Mange av oss føler oss snytt og bedratt av falske løfter.
Det er også bekymringsverdig at denne høringen om skolestruktur setter de ulike lokalsamfunnene i Karmøy opp mot hverandre.
Det er flere gode grunner til å beholde skolestrukturen i Karmøy som den er.
Vi må bevare Skudenes Ungdomsskole fordi:
- Skolen er en hjørnestein i ethvert samfunn: Nærmiljøskoler tilpasser seg lokale ressurser og kultur, og beriker dermed læringsopplevelsen.
Skoler i nærmiljøet involverer foreldre og lokalsamfunnet, noe som styrker samarbeidet mellom hjem og skole. Ingen vil flytte tilbake til et sted uten skole.
En bygd uten skole er ikke attraktiv for barnefamilier. Dør skolen, dør byen! Et svekket næringsliv på Sør-Karmøy kan igjen påvirke skatteinntektene til kommunen negativt.
Til slutt vil vi sitte igjen med skrekkscenarioet til Rådmann Vikse; med et usannsynlig høyt antall eldre pr arbeidsfør innbygger, nettopp fordi man legger ned skolene. - Barnets beste: Barn som går på skole i nærmiljøet utvikler sterkere sosiale bånd.
Dette kan bidra til bedre trivsel og mental helse. Idrettslag, korps, speider og ungdomsklubb – alt dette kan forsvinne hvis skolene legges ned.
- Buss: Det er lite bærekraftig å busse elever på kryss og tvers av Karmøy. Mange elever busses allerede rundt, og det er en myte at det finnes egne skolebusser.
Elevene må fordele seg på rutebussene og det fører til lange ventetider som igjen skaper unødvendige belastninger.
For eksempel må elever fra Ferkingstad vente over 35 minutter både før skolen starter og nesten like lenge etter at skolen slutter.
For en elev på Sør-Karmøy vil dette gjennom 10 års skolegang tilsvare over 1800 timer med venting – altså nesten 2 års skolegang bare i venting! Legger man til selve kjøretiden snakker vi om det doble!
Kortere reisevei til skolen kan redusere stress og gi mer tid til lek og andre aktiviteter, noe som er viktig for barnets utvikling – altså barnets beste!
Lengre skoledager grunnet reise kan også påvirke elevenes motivasjon og prestasjoner negativt.
- Utfordringer i ungdomsmiljøet: Foreldre ønsker at ungdommene skal holde seg i nærmiljøet på ettermiddag og. kveldstid.
Med klassekamerater spredt fra Vea til Skudeneshavn blir dette utfordrende.
– SLT koordinator og Karmøy kommune har ved flere anledninger de siste årene oppfordret foresatte til å kjenne foreldrene til ungdommene som deres ungdommer henger sammen med – og ikke la de ta bussen bort fra hjemstedet for å henge på ettermiddag- og kveldstid.
- Svømmeundervisning: Karmøy kommune vil møte utfordringer med lovpålagt svømmeundervisning for elever på Sør-Karmøy dersom Skudenes Ungdomsskole legges ned.
Enten må elevene ha svømmeundervisningen utendørs ellers må man bygge flere svømmehaller – noe jeg også vil tro er et dypdykk i lommeboka til Karmøy kommune. - Tidligere investeringer: Det er allerede investert ca. 40 millioner i Skudenes Ungdomsskole de siste årene, inkludert universell utforming og oppgraderinger av både ventilasjon, garderober, naturfagssal, klasserom og uteområde. Å legge ned skolen nå vil være sløsing med ressurser.
- Forskning taler for lokale skoler: Studier har vist at barn som går på skole nær hjemmet, ofte har bedre akademiske prestasjoner og høyere grad av engasjement. OECD har fremhevet fordelene ved lokale skoler.
- Rettferdig forvaltning: Det er urimelig at barn og unge skal betale regningen for overforbruk i helse- og omsorgssektoren.
Ifølge kommunalsjef Bjørn Andersen (H-avis 16/10-2024) har skolesektoren holdt seg innenfor budsjettet «skolesektoren har holdt sine budsjetter de siste årene, og ligger også i år an til å komme i balanse.»
Videre sier Andersen «Merforbruket i vår etat er knyttet til barnehagesektoren, hvor det har kommet flere barn inn i barnehagen enn det budsjettene har lagt opp til» – når de ikke klarer å beregne barnehageinntaket etter statistikk, er det da sikkert at tallene de har for skole er korrekte?
– En gjennomsnitts elev i Karmøyskolen koster ca kr. 35 000 , et tall som jeg egentlig stusser på siden Utdanningsdirektoratet opplyser på sine sider at en gjennomsnittselev i Norge koster kr.142 000,-
Enten så drives Karmøyskolen allerede overmåtelig godt ellers så er det kanskje Karmøy kommune som bruker pengene på en annen måte.
Jeg vil gjerne se hele regnestykket til Karmøy kommune – hva går til administrasjon av skole sentralt, hva går til vedlikehold og investeringer på de ulike skolene? Hvor blir de statlige overføringene av?
- Uvanlig nedleggelse: Det er svært uvanlig å foreslå å legge ned en såpass stor skole som Skudenes Ungdomsskole.
Gjennomsnittlige skoler i Norge som legges ned har 60-80 elever, mens Skudenes Ungdomsskole har 3,5 ganger så mange!
Skudenes Ungdomsskole er en bærekraftig skole – vi har ikke brukt flere penger enn gjennomsnittsskolen i Karmøy og i så måte burde forslaget aldri vært fremmet. - Avventing av endringer: Kanskje bør Karmøy kommune avvente situasjonen og se hva som skjer i resten av Norge?
Det er dumt hvis Karmøy kommune skal legge ned skoler bare for å være «best i klassen». Allerede nå overføres det ekstra midler til små skoler fra staten.
Debatten om skolen er nå høyaktuell. At noe må gjøres sentralt med skole i Norge kan ingen benekte, men trenger Karmøy alltid gå først?
Vedtar dere skolestrukturendring og nedleggelse av skoler nå – er det lite sannsynlig at dette kan reverseres.
Hele Sør Karmøy står i fare for fraflytning. Å ta forhastede beslutninger nå kan føre til irreversible konsekvenser!
La skolestrukturen i Karmøy bestå! Gi oss på Sør-Karmøy muligheten til å opprettholde bærekraftige samfunn!
Skrevet av Nina Wareberg