Av Bjørn Inge Vårvik
Etter 33 år som selvstendig næringsdrivende er det nå klart at Heidi Sandslett gir seg som frisør.
Hun overlater nå ansvaret og driften av salongen til sin datter Rebekka som har vært ansatt der i 22 år.
Det hele startet i kjelleren hjemme på Syre i 1984.
Hun startet da hun gikk på frisørlinja på Haugaland Videregående skole.
I 1994 da Heidi som en voksen kvinne og trebarnsmor fikk svennebrevet som frisør gikk en drøm hun hadde hatt siden hun var liten i oppfyllelse.
Hun drømte om å bli frisør.
Hun forteller at for henne er det en trygghet og glede og overlate frisørsalongen til Rebekka.
Salongen kommer i de beste hender og hun ønsker Rebekka lykke til med tilværelsen som sjef for sin egen frisørsalong.
Hva skal du finne på nå ?
Jeg har ikke problemer med å finne på ting å gjøre, jeg har 6 barnebarn og vi venter det 7. barnebarnet i sommer , jeg elsker å være sammen med familien min og venner.
Jeg har alltid vært glad i friluftsliv, å nå får jeg god tid å gjøre det jeg aldri tidligere hatt tid til.
Nå har jeg gått etter klokken det meste av mitt liv,,,, Nå skal det bli deilig å ta ting på sparket og føle på friheten forteller Heidi.
Trist og vemodig å slutte ?
Du spør om det er vemodig å slutte som FRISØR?
Ja og Nei
Ja, pga :jeg elsker yrket som frisør, Har aldri angret på yrkesvalget mitt, og når Rebekka vil overta driften av salongen, er jeg ikke engstelig for aldri å få bruke saksen innimellom.
Det er en livstil å være frisør.
Jeg elsker yrket mitt, men alt har en slutt, forteller Heidi.
Et nytt kapittel for salongen, Rebekka og Heidi.
Ny tidsriktig innredning og nye moderne farger møter deg når du kommer inn døren.
En varm, lun og litt hjemmekoselig atmosfære er viktig sier Rebekka mens hun tenker på hva hun skal si.
Rebekka har nå overtatt salongen som har skiftet navn til Salongen Frisør AS.
Det har “ligget i kortene” en del år at hun skulle overta når den dagen skulle komme at Heidi ville gi seg.
Jeg husker ikke når jeg bestemte meg for å bli frisør, det bare ble slik.
Rebekka mimrer tilbake til når Heidi startet som frisør og Rebekka fikk være med på jobb.
Å jobbe sammen med mamma Heidi har vært veldig fint.
De har på mange måter drevet salongen sammen en del år, selv om Rebekka bare var ansatt og Heidi var sjefen.
Det er viktig at alle skal føle seg velkommen og “litt hjemme” enten du her 3 år eller 93.
Kunder får kaffe og sjokolade, noe de setter stor pris på.
For Rebekka er det å få “følge” folk gjennom store deler av livet en fantastisk ting.
De jeg klippet da jeg var lærling for 22 år siden kommer nå med egne barn.
Hun forteller livlig om hvor gøy det er når barn kommer innom og skal klippes for første gang.
Det er en egen krok i lokalet med egen barnestol og et tegnebord der barna tegner og henger opp en tegning i salongen.
Det er også anledninger der de mer dype og alvorlige samtalene kommer, forteller Rebekka og blir litt alvorlig.
Det er en spesiell følelse når man vet at den ene klippen var noens siste.
Det blir veldig tette bånd mellom meg og kundene noe som gjør det ekstra trist når de går bort.
Det er alltid et smil på lur også når vi snakker om fremtiden.
Rebekka forteller at hun vil være frisør til hun er pensjonist om helsa holder.
Det er jo en fysisk og til tider psykisk tung jobb.
Hun driver nå salongen alene, men ønsker på sikt en lærling og gjerne en kollega.
Jeg kan ikke få takket alle mine lojale kunder nok, som kommer igjen og igjen.
Det er de som gjør at jeg kan holde på, også i fremtiden.
Lokal annonse :
