Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
Kjære alle sammen
Etter to år med pandemi og restriksjoner mot å samle større folkemengder er det igjen stas å få være vertskap for nyttårsmottakelse her i kommunestyresalen.
Kjekt å se at så mange har møtt opp for å få med seg alle de fine kulturinnslagene , og være med å hedre talentene som får stipender og mottakerne av frivillighetsprisen og kulturprisen. Velkommen til hver og en av dere.
I pandemien var deler av samfunnet vårt stengt ned, vi opplevde redusert aktivitet og både offentlig og privat virksomhet måtte tilpasse driften og aktiviteten sin.
Jeg er stolt over at vi i den krevende tiden – i sammen – klarte å opprettholde gode tjenester og velferdstilbud.
Karmøy var en foregangskommune og fikk nasjonal oppmerksomhet over måten test- og vaksinsasjonsenteret på Bygnes ble drevet. Jeg er stolt og takknemlig for den imponerende innsatsen som ble gjort av våre ansatte i godt samarbeid med frivilligheten.
Jeg er også takknemlig for alle som valgte å la seg teste og vaksinere. Det viktigste tiltaket, for enhver personlig og for fellesskapet – for å redusere faren for smittespredning var at en så stor andel av innbyggerne våre deltok i fellesdugnaden med testing og vaksinering.
Pandemien er på ingen måter over. Vi har fortsatt covidsmitte i regionen. Det er fortsatt folk som er syke og borte fra jobb og studier. I riksmediene kan vi lese om nye mutasjoner i Kina som kan bli sprett videre til vår del av verden.
Vi har gjort oss erfaringer. Vi har en god organisasjon og vi har gode rutiner for en eventuell ny omfattende pandemi. Ved å stå sammen – etterkomme nasjonale råd og anbefalinger, skal vi om nødvendig klare «å stå an av» igjen.
Livet i Karmøy kommune er godt for de aller, aller fleste, men vi tar innover oss at verden er i endring. Det er krig i Europa og vi ser de mange og stadig voksende miljøkatastrofene i verden.
Situasjonen oppleves som annerledes, og den er spent.
2022 kommer til å bli skrevet inn i historiebøkene som et historisk turbulent og urolig år. I mediene ser vi sjokkerende bilder fra et Europa i krig – med millioner av mennesker drevet på flukt.
Uansett hva du har av inntekt, uansett hvor i landet du bor: 2022 er året der vi bekymrer oss for økte matvarepriser, høyere renter på boliglånet og enorme svingninger i strøm- og drivstoffpriser.
Utryggheten som har preget dette året slår rett inn i folks hverdagsliv. Noen er hardere rammet enn andre, men hele Norge sitter i samme båt.
Vi kan alle kjenne hvordan bølger av usikkerhet slår inn i livene våre. Det gjør sterkt inntrykk på meg når jeg møter personer som befinner seg i en livskrise fordi de mangler penger til mat, oppvarming av hjemmet, penger til å betale boliglånet og andre ting.
Offentlige myndigheter har mange oppgaver men ingenting er viktigere enn å beskytte folks hverdagsliv.
Vi må gi folk trygghet for at de kan beholdene jobben og boligen, og trygghet for at de kan legge planer for fremtiden. Dette er en prioritert oppgave inn i det nye året
Vi må finne løsninger for stabile og lave kraftpriser. Det vil gi forutsigbarhet for husholdninger og gode rammebetingelser og konkurransefortrinn for næringslivet.
Strømstøtteordning for husholdningene der staten tar 90% av strømregningen for kostnader over 70 øre/kwh – og strømstøtteordning for små og mellomstore bedrifter må videreføres så lenge det er nødvendig. Kommunestyre har gjort enstemmig vedtak om å sette av 10 millioner kroner til et lokalt strømstøtte fond som det lokale næringslivet kan søke midler fra. I tillegg har kommunestyre satt av 7,5 millioner kroner som skal gå til støtte for familier som har behov for å installere varmepumpe i hjemme sitt. Søknadskriteriene for disse to fondene blir klart på nyåret.
Fra nyttår må kraftselskapene tilby fastprisavtaler til næringslivet. I tillegg mener jeg at staten må innføre en styringsmekanisme for eksport av strøm.
Etter min mening må det settes et «tak» for eksport av strøm når vannmagasinene våre er lave. Dette for å sikre leveranse av fornybar strøm til lave og forutsigbare priser til våre innbyggere og næringsliv.
Staten må bruke den globale kraftkrisen til å ta kraftfulle grep som får ned forskjellene i Norge.
Det å få flere i arbeid er det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom og forskjeller, også blant barn og barnefamilier.
At arbeidsføre kommer i arbeid, er nødvendig for å løfte barnefamilier ut av fattigdom. Det at så mange som mulig har en jobb å gå til er veien ut av de fleste kriser – både for den enkelte og for samfunnet.
Vi må – i så stor grad det er mulig – tilby ansettelser i hele stillinger.
Det gir gode rammer for den ansatte, for kommunen og for brukerne av tjenestene. I tillegg vil det bedre likestilling mellom kjønnene.
I kommunen vår har vi for tiden lav arbeidsledighet – 1,4%.
Det er viktig, også i fortsettelsen, at vi har trygghet for å få jobb og trygghet i jobb. Det gir frihet for den enkelte. Derfor må vi gjøre alt det vi kan for å få enda flere i jobb i tiden fremover.
Flyktningestrømmen fra Ukraina er ikke over
Det er drøyt ti måneder siden Russland invaderte Ukraina.
Gjennom media får vi fortløpende bilder og reportasjer fra de forferdelige krigshandlingene. Skildringene fra den fatale krigen er sterke og grusomme. Krigen berører oss alle.
Både militære mannskaper og sivile liv er gått tapt. Mange millioner ukrainere er drevet på flukt. Vi opplever den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig.
Denne krigen har bare tapere. Ansvar for krigen – påligger Putin.
Vi fordømmer krigshandlingene fra Russland – samtidig som vi støtter Ukrainas president og hans folk som ber om å få fred og få leve fritt og demokratisk i sitt eget land.
De fleste ukrainere som er på flukt er kvinner og barn – og en andel er eldre mennesker.
De norske myndighetene har gjort det klart at Norge skal ta ansvar og stille opp. Det skulle bare mangle. Vi har et moralsk og etisk ansvar for å stille opp med resursene våre når mennesker er i nød og står i reell fare for å miste livet sitt.
Ukrainerne inviterer nå til fredssamtaler – men russerne har så langt ikke akseptert invitasjonen.
Vi vet derfor ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare eller hvor mange flyktninger som vil komme til Norge, og til vår kommune.
Vi vet heller ikke hvor lenge de blir i Norge og – hvor mange som vil reise tilbake. Men vi vet at denne flyktningkrisen kan sette oss på en historisk prøve.
Jeg er stolt av alle nordmenn, lokalsamfunn, nabolag og frivillige lag og organisasjoner som stiller opp for ukrainerne.
Våre nye landsmenn er tatt i mot på den måten vi alle kjenner, med hjertevarme, husrom og trygghet.
Om krigen vedvarer kan ankomstene bli enda høyere.
Flyktningene trenger bolig. De skal i jobb og studier. De skal begynne i barnehage, gå på skole, delta i frivilligheten.
Ukrainere blir arbeidskollegaene våre, naboene våre, de blir nye klassekamerater for barna våre.
Nye klassekamerater som ikke kan norsk.
Som trenger nye venner. Som har flyktet fra hjemmene sine, kanskje uten pappa som ble igjen for å forsvare landet. Som samfunn og som enkeltmennesker skal vi fortsatt gjøre så godt vi kan, for å stille opp for de som kommer.
Jeg appellerer oss alle til å ha vidåpne hjerter og vidåpne ytterdører for å ta imot mennesker som er i nød og som har krevende og vanskelige dager.
Ellers så ser vi frivilligheten i Karmøy – som alltid – er på tilbudssiden og forbereder seg så godt de kan for å bistå myndighetene – for at vi sammen kan være et godt vertskap.
Jeg er takknemlig, stolt og rørt over det store og gode engasjementet vi står sammen om i Karmøy kommune. Tusen takk til hver enkelt som bidrar.
Frivilligheten
For at det skal være godt å bo i kommunen og hyggelig å besøke kommunen vår så må det være gode oppvekstsvilkår, gode aktivitetstilbud, rekreasjonsområder og møteplasser.
Jeg oppfatter at innbyggerne våre har stort engasjement rundt frivillig arbeid. Karmøybuen ser verdien av å stå sammen – og skape gode opplevelser sammen.
De aller fleste er med og bidrar med dugnad – i idrettslag, kristelige organisasjoner, korps, fjell- og hagelag, hjelpeorganisasjoner med mer.
Barn, unge, voksne og eldre har tilgang til mange interessante og sunne tilbud. Karmøy kommune er en god plass å bo.
Det er inspirerende å se hva vi klarer å skape sammen – utfra fellesskap, «stå på vilje» og frivillig engasjement.
Det er et kjennetegn på at karmøybuen er raus, entusiastisk og inkluderende. Folk i Karmøy møter opp, tar ansvar, tar i et tak og er med å bidrar for at positive ting skal skjer.
Innsats fra frivilligheten er avgjørende for å ha et godt og trygt nærmiljø. Å gi av seg selv i dugnad gjør at hver enkelt av oss får veldig mye tilbake. Det å kunne få bidra, bli inkludert i en gruppe, få lov til å bety noe for andre – og sammen med andre – er veldig viktig for oss alle.
Vi har så godt av å ikke bare være opptatt av oss selv. I møte med ande som har felles interesse blir livet vårt rikere.
Fortsatt høyt investeringsnivå
Karmøy kommune har god økonomisk styring, vi har en sunn balanse og «karmøyåndå» om å bruke pengene til drift og investering på en trygg og forsvarlig måte til fellesskapet beste.
Det gir oss muligheter til å holde et fortsatt høyt inveseringsnivå i årene som kommer. Bare i 2023 skal det investere for nærmere 1 milliard.
Det er innen vann, avløp og renovasjon det skal investeres mest med 405 millioner kroner. Dette for å sikre et godt og rent drikkevann, tette uønska utslipp og renovere og bygge nytt ledningsnett, nye renseanlegg og ny miljøstasjon i Borgaredalen. I tillegg skal det investeres 490 millioner kroner – hvor de største investeringene er i skoler, boliger, samferdsel og brannstasjoner.
Et steg nærmere nytt kulturhus
I godt samarbeid med privat næringsliv skal Karmøy kommune etablere et nytt felles kulturhus.
Kulturhuset skal også bidra til ønsket byutvikling. Huset skal tilrettelegges for et aktivt kulturliv med ulike kulturuttrykk av amatører og profesjonelle utøvere.
Visjonen for den nye samfunnsplanen i Karmøy kommune er «Sammen skaper vi en bærekraftig og inkluderende kommune».
Visjonen understreker at samfunnet ikke utvikles av kommunen alene, men gjennom samskaping med innbyggere, organisasjoner og lag, næringsliv og nabokommuner.
Kommunen ønsker å skape et stort og felles vi. Derfor har kommunen lagt opp til en samskapende prosess hvor ambisjonen er å bruke investeringen i et nytt kulturhus til å utvikle et helt område i en by.
Rett plassering og programmering av et kulturhus vil kunne ha en positiv effekt på byutvikling. I budsjettet for 2023 er det satt av 200 millioner kroner til prosjektet.
Vi er igang …… Neste år skal kommunestyre bestemme konsept, finansiering, eierskap og drift og beliggenhet
Flytende havvind
Nå starter det flytende havvindeventyret for alvor. Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av vindkraft til havs og tar sikte på å lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023.
Regjeringen skal tildele arealer tilsvarende 30.000 MW innen 2040. Det er en enorm tilgang av ny og fornybar kraft.
Som lokalt folkevalgte jobber vi for at satsingen på havvind skal gi industriutvikling i regionen vår. Sammen med etablert næringsliv, akademia, forskning og interessemiljøer må vi legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling og gi økt produksjon av fornybar kraft til Norge.
For å nå disse målene må vi også ha tett dialog med havvindnæringen og andre brukere av havet.
For feltet «Utsira Nord» skal det åpnes for en kapasitet på 1500 MW. Området skal deles i tre utlysningsområder, der det innenfor hvert område kan bygges et vindkraftverk på 500 MW. Tildelingen vil skje i løpet av 2023.
Kraften som produseres på Utsira Nord må i størst mulig grad føres inn til land og gi forutsigbar kraft til etablert næringsliv – som for eksempel Hydro Karmøy – og nye bærekraftige næringer som skal etableres i Norges største ferdigregulerte næringsområde – Haugaland Næringspark, hvor Karmøy er største eier med 46%.
«Skal Norge lykkes må Vestlandet lykkes», sa statsminister Jonas Gahr Støre sist han besøkte Haugalandet.
Vi, som er karmøybuer, bor og lever i episenteret hvor den nye og bærekraftige utviklingen skal skje.
Jeg ser store muligheter og har god tro på fremtiden i kommunen vår både for enkeltmennesket, fellesskapet og næringslivet. Jeg gleder meg til 2023.
Med det vil jeg ønske alle en fin romjul og alt godt i mulighetenes år 2023.
Lokal annonse :
