Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
1 Kor 15, 21
Vi er underlagt dødens makt. Før eller senere må alle gi seg overfor den.
Derfor kalles døden i Bibelen de siste fiende.
Den tar fra oss det kjæreste vi eier, selve livet. Det var ikke slik Gud ville det.
Han skapte oss til evig samfunn med seg, men syndene første døden inn.
Den er syndens straff. Og den kom ved et menneske, sier Paulus.
De første menneskers fall i synd gav døden dens makt over oss.
Med Jesu oppstandelse er seieren over den siste fiende vunnet – også ved et menneske, menneske Jesus Kristus.
Fordi det var et menneske, Adam, som førte oss inn under dødens makt, måtte det et menneske til for å føre oss ut fra dens makt igjen, Kristus.
Han gjorde det da han som den første brøt dødens makt og gikk inn til det Gud hadde tenkt for oss alle, det evige liv.
Ikke rar at Paulus mener vi som kristne er de ynkverdigste av alle, dersom Jesus ikke stod opp.
Alt i vår tro står og faller med det.
Ved sin oppstandelse gjenopprettet Jesus det syndefallet hadde ødelagt i forhold til Gud.
Nå er det vei ut av det fangenskap under synd og død som Adams fall førte til.
Derfor kan vi synge:
“Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt. Jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant og jeg har vunnet!”