Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Ukens andakt har temaet “Guds tålmodighet”.
Noen ganger tar vi oss i å tenke: At Gud holder ut med meg! Ja, det er et stort under.
Hvorfor har ikke Gud gitt meg opp for lenge siden? Jeg er jo stadig ulydig, trassig og egenrådig. Men neida.
Stadig viser han oss at han fortsatt har omsorg og kjærlighet til oss. Ja, det er som han hvisker til oss: “Du skal fortsatt få være min”.
Det viser oss en side ved Gud som vi selv skulle ta lærdom av: Ikke gi opp andre selv om de stadig skuffer oss. Og det lærer oss noe om Guds tålmodighet.
Hvorfor er Gud så tålmodig? For det første er tålmodighet et av kjærlighetens kjennetegn: Kjærligheten er tålmodig. (1. Kor. 13, 4)
Og det er en annen svært vesentlig grunn til at Gud er tålmodig: …han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt (2. Pet 3, 9)
Gud er tålmodig med mennesker, menigheter og folk.
Ja, så tålmodig at det blir langmodighet: For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme.(Joel 2, 13)
Men Guds tålmodighet er ikke evigvarende. På grunn av sitt stadige frafall, kom ulykken over både Israel og Juda slik at folket ble fordrevet.
Han kunne ikke lenger tåle at dere bar dere så ille at og gjorde så avskyelige ting.
Derfor ble landet deres til ruiner, ørken og forbannelse, så ingen kunne bo der, slik det er i dag. (Jeremia 44, 22)
Vi skal ikke sette Guds tålmodighet på prøve, men uten opphør gå lydighetens vei når han kaller oss.
Og slik Herren er tålmodig med oss, skal vi være tålmodige med hverandre.