Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Ukens andakt har temaet “Kristi åpenbaringsdag”.
Luk 2,40-52
Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet.
Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem.
Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Overgangen fra barn til voksen har mange av oss opplevd som strevsom.
Drivkraften i ungdomsopprøret er å ”tenke sjæl” – dypest sett å finne sin identitet i et krysningspunkt mellom det vi har med oss fra foreldre og barneår, og nytt terreng som venter på å bli inntatt.
Den eneste fortellingen vi har om Jesus mellom fødsel og voksen, er om 12-åringen i templet.
Den handler både om lydighet og om opprør, og om gryende identitet. Lukas ser, som ved Jesu fødsel, det hele fra Marias side.
Josef bare ”er der”. Men han omtales som Jesu far, v 48. Enda Maria har visst at Josefs farskap ikke var kjødelig, har hun sagt ”din far” om ham til barnet.
Nå blir et annet farskap tydelig. I tempelet. Vi hører ikke hvordan det skjer, men rammen er beskrevet, v 46-47.
Den er neppe tilfeldig. Der i tempelet, sammen med lovlærerne, begynner noe å demre for 12-åringen.
Han har ikke bare en far i Nasaret, han har også en Far i himmelen. Og han kjenner dragningen mot Gud.
Tilsvarende åpenbaring venter ikke på oss. Men i den nye pakts tempel, kirken, der Jesus er hode og grunnvoll, der kan vi også finne vår dypeste identitet, som Guds barn.
Og kjenne oss dratt mot vår Far i himmelen. En uke ut i det nye året er det fortsatt mulig å ha forsetter for livet videre, og søke kilden til tro og liv der den finnes. I Gudshuset.
Skrevet av Sven Holmsen for JesusNett.com
Lokal annonse :
