Onsdag kveld var alle stolene på Gamla Verkstedet fylt da åpningsarrangementet under året SILK gikk av stabelen.
Festivalsjef Andreas Kallestein ønsket velkommen med både praktisk informasjon og morsomheter før han ønsket årets festivalåpner Odd Karsten Tveit opp på scenen.

Odd Karsten fortalte om at han hadde vært på SILK 15 år på rad, og at SILK i løpet av disse årene var blitt en av, eller kanskje Norges mest populære literatur- og kulturfestival.
Aktuelle forfattere og kulturpersonligheter inviterer gjerne seg selv, eller nærmest konkurrerer om å få plass på festivalplakaten til SILK. Og mange kommer igjen år etter år.
Tveit dro frem at det er ikke bare det å få presentert sitt arbeidet som gjør dette så populært. Det er mer «hele pakka». Tveit trekker frem den gode stemningen, lokalene, den koselige lille gamlebyen, vertskapet og ikke minst publikum.
Odd Karsten avslutter med å snakke om fortellingene som gjerne begynner som stemmer i hode, og disse stemmene blir til det som gjør at SILK kan bestå.
Rød snor blir klippet og den tidligere NRK-reporteren mottar en gave fra festivalsjef Kallestein og applaus fra publikum.

De neste Busserulls ?
Neste på programmet er et ungt band fra Karmøy og Haugesund. Sildaprinsens orkester.
De fremfører 3 låter. De forteller litt vitser og historier mellom låtene.
SkudenesNytt tar en liten prat med gutta etter opptreden.
Frontfigur Ivar Risanger Meland avkrefter at han er sønn av Sildakongen, så navnet Sildaprinsen kommer ikke derfra.
De forteller at bandet ble startet mest som et tulleprosjekt, men at det har blitt litt mer alvor etter hvert.
Med selvskrevne låter om lokale kjente ting drømmer de om å bli de neste Busserulls.
For anledningen hadde de fått med seg Trond Kallevåg på steelgitar.
Kallevåg skulle spille senere på kvelden med artisten O.Martin, men da guttene i Sildaprinsens orkester møtte han under lydprøvene så overtalte de han til å bli med dem også.

Utover kveld var det flere forfattere som gjorde bokbad med sine bøker sammen med Jan Landro.

Livet snudde da Vikdal fikk internett
Som nest siste post på programmet ble vi litt bedre kjent med journalist Anne Gunn Halvorsen fra Vikedal, men bosatt i Oslo.
Dette var mer et foredrag / show om hennes oppvekst i Vikedal og på internett.
Her satt latteren hos publikum løst når hun viste video av fra ungdomstiden i Vikedal, leste høyt fra egen dagbok om sine fremtidsvisjoner og om drømmen om å flytte til en by og bli narkoman.
Publikum ble dratt med inn i livet til tenåringen Anne Gunn, hennes frustrasjoner om kjærligheten, hverdagene på benken utenfor gatekjøkkenet og den dagen internett kom til bygda.
At hun har gjort sin research var absolutt bra.
Staten subsidierte kjøp av hjemme-PC, slik at de skulle kunne lære seg dette og da denne kunnskapen med seg ut på jobb. Problemet var bare det at de voksne ikke hadde tid til å sitte med disse PC`ene etter full arbeidsdag.
Dermed ble det barna og ungdommene som lærte seg dette.
Utover forestillingen ble det en del krøll med det tekniske for Halvorsen, da flere filmer hun hadde forberedt ikke lot seg vise.
Den daværende kommende statsministeren Torbjørn Jagland ønsket ikke å lære seg bruken av datamaskin, da han sverget til den flotte fyllepennen han alltid bar med seg.
Anne Gunn snakka litt om de store teknologigigantene og internettfenomenene som Microsoft og Facebook.
Disse ble grunnlagt av unge menn, som tok i bruk nye verktøy og ikke var redde for å tenke nytt.
Nå er disse noen av verdens rikeste.
På slutten av 80-tallet var internett kun forbeholdt offentlige selskapet, men i 1991 prøvde selskapet OsloNett å selge internettilgang til private uten videre hell.
Det var først i 1996 at internett til private tok av også i Vikedal, forteller Halvorsen.
Chatting ble en viktig kommunikasjonsform og «fjellene mellom bygdene forsvant». Vennskap ble knytta og informasjon om «verden der ut» kom inn til bygdene på vestlandet.

Etter en kort pause var det klart for avslutningskonsert med artisten O.Martin, eller Odd Martin Skålnes fra Kopervik sammen med Trond Kallevåg, noe som satte en fin avrunding på arrangementet.




