LESERINNLEGG: Bevar akuttberedskapen for HELE Karmøy Kommune

LESERINNLEGG:

Bevar akuttberedskapen for HELE Karmøy Kommune
Vi ser at det er et stort engasjement rundt legevaktsaken og at det i den forbindelse blir presentert både feilinformasjon og synsing uten at det knyttes opp mot kilder eller fakta.
Vi som aktivt jobber på legevakten og har god innsikt i driften, ønsker å komme med noen oppklaringer i den forbindelse.
Det er påfallende at de som jobber med saken ikke har forhørt seg med oss som jobber med dette daglig under saksutredningen.
Vi kan ikke la våre politikere i kommunestyret stemme over legevaktsaken uten at fakta er på bordet.

Legevaktens funksjon og organisering:
Per i dag dekker legevakten på Åkra legevakttilbudet for 30 500 innbyggere i kommunen. 12 500 innbyggere på Nord-Karmøy ivaretas ved Haugesund legevakt da Karmøy kommune kjøper tjenesten fra dem.

Legevaktarbeid handler om å avdekke, forhindre og behandle akutt sykdom eller skade. Legevaktslegen jobber både inne på legevakten, reiser ut på sykebesøk og rykker ut ved akutt sykdom, ulykker eller skade.
*Kun et fåtall av pasientene våre på legevakten har behov for akutt innleggelse på sykehus.
De fleste tilstander avklares og behandles på legevakten.
Deretter sikres det at pasienter følges opp videre av fastlege ved behov. Noen kan behandles på KAD-avdelingen på Norheim i stedet for innleggelse i sykehus.
De må da vurderes av legevaktslege som i tillegg til å beslutte om pasient er aktuell for innleggelse i KAD-avdeling skal skrive en behandlingsplan for oppholdet.

Ved akutt sykdom eller skade vil det via kontakt med AMK (113) eller legevaktsentralen tas en vurdering av alvorlighetsgrad, om det skal sendes ambulanse eller om pasient skal tildeles time på legevakt.
Både AMK og legevaktsentralen bruker beslutningsverktøy (bl.a. Norsk Medisinsk Indeks) for å avdekke kritisk syke pasienter tidlig slik at disse får snarlig hjelp av ambulanse og raskest mulig blir transportert til riktig sykehus.
Ambulansen benytter triageringsverktøy som SATS og TEWS i tillegg til at de er trente i å raskt avdekke og behandle kritisk sykdom eller skade som krever direkte innleggelse på sykehus. Lege er i mange tilfeller også med ambulansen ut på utrykning.
Om legen ikke kan rykke ut med ambulansen har vi løpende dialog med ambulansepersonellet via nødnettet og bidrar med beslutningsstøtte i vurderingen av om pasienten kan tilses på legevakt eller om det er behov for direkte innleggelse.
Ved behov konsulteres også lege i spesialisthelsetjenesten før en tar stilling til hvor pasient skal transporteres.

Tilsvar til bekymringsbrev fra Fastlandsrådet, Avaldsnes Bygdeutvalg og Torvastad Bygdeutvalg:
Som beskrevet over er det en veletablert akuttmedisinsk kjede som ivaretar kritisk syke pasienter fra varsling til avlevering på sykehus – og de kritiske pasientene kjøres IKKE til legevakt.
«Ikke navngitte kilder» innen helsevesenet som siteres på at liv vil gå tapt bør stå frem og utdype dette om det i det hele tatt skal kunne bli stående som et argument i denne saken.
Det forventes også at vedkommende omgående varsler statsforvalter og helsetilsynet om en sitter på informasjon som tilsier at det foreligger så alvorlig brist i den akuttmedisinske kjeden at det er fare for at liv går tapt.
En har meldeplikt om en sitter på slike opplysninger, og de aktuelle ledd som må utbedres trenger å varsles slik at dette kan rettes opp i.
Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden, og kan ikke stille oss bak en slik uttalelse.
At en argumenterer med at legevakten skal ligge nærmest mulig sykehus og kjapp tilgang til operasjonsbord kan vi heller ikke si oss enige i. En legevakt må plasseres slik at den er best tilgjengelig for ALLE innbyggerne i kommunen. Nærhet til sykehuset er ikke relevant i denne sammenhengen. Flertallet skal som nevnt behandles på legevakt og deretter reise hjem igjen. Kritisk syke fanges opp og kjøres ikke til legevakt.
Noen ganger tilser vi pasienter på legevakt som blir innlagt på sykehus etterpå, da er det allerede via den akuttmedisinske kjeden gjort vurderinger på at dette er medisinsk forsvarlig. At det oppleves som en omvei for befolkningen på Nord-Karmøy er ikke synonymt med at det er farlig. Det er like fullt medisinsk forsvarlig at de på Nord-Karmøy bruker 25 min til legevakt som at de på Sør-Karmøy bruker 20 min til legevakt. Ikke minst gir det også et likeverdig tilbud om legevakttjenester for ALLE innbyggerne i kommunen.

ALU-møte:
Vi kjenner oss ikke igjen i det som står i referatet fra ALU-møtet. Vi bemerker videre at Tor Kristian Gaard tar seg friheten til å snakke for alle legene i Karmøy Kommune og fremmer påstand om at det er budskap fra legene om at en ikke skal bygge på Vea.
Dette i forbindelse med at han ble bedt om å redegjøre for sin habilitet under møtet i Helse- og omsorgsutvalget 30.10.24.
Dette kan vi ikke la stå uimotsagt. Det er langt ifra alle legene i kommunen som deler hans syn.
Vi kjenner til fastleger som vil søke vaktfritak, leger som er tydelige på at de ikke kommer til å ta ekstravakter utover vaktplikt og vikarer som kommer til å slutte dersom interkommunal legevakt blir en realitet.
Dette må politikerne i kommunen være klar over når det skal stemmes – det er IKKE unison enighet blant legene i Karmøy kommune om at det er ønskelig med interkommunal legevakt på Raglamyr!

Rekruttering
I sakspapirene fra kommunedirektøren står det at alternativet med interkommunal legevakt vil gi økt rekruttering av leger.
Hva er grunnlaget for en slik uttalelse? Kan det refereres til statistikk som støtter dette?

SSB publiserte i 2023 en statusrapport over Norges legevakttjeneste.
SSBs oversikt viser at det er klart størst bemanningsutfordringer i kommuner som er vertskommune for en interkommunal legevakt.
Blant disse svarte 65 % at det var vanskelig å besette legevaktstillinger i 2021.

En interkommunal legevakt vil ikke uten videre øke rekruttering av fastleger til Karmøy. Fastlegesituasjonen i Karmøy i dag kunne vært en helt annen om rekrutteringsarbeidet fra kommunen hadde vært bedre.
Det har vært interesse fra flere leger på fastlegestillinger i kommunen, men en klarer ikke å lande ansettelser til tross for at det ikke stilles urimelige krav fra søkere.
For å bedre rekrutteringen av fastleger i kommunen må dette arbeidet blir bedre.
I tillegg må kommunen ha en infrastruktur innen helse- og omsorg som fungerer bedre enn den gjør i dag om det skal være attraktivt å søke seg til Karmøy som fastlege.
Vi mener arbeidet med å bedre rekruttering av fastleger til kommunen må basere seg på helt andre tiltak enn etablering av en interkommunal legevakt.

Karmøy kommune har også satt seg i en posisjon der en stor andel av fastlegene har vaktfritak fra legevakt.
En har gjort seg avhengige av vikarer og at en del av fastlegene tar ekstra vakter for å dekke opp vaktplanen.
Bør fritaksordningen tas opp til ny vurdering? Om planene om å lyse ut 2-3 faste stillinger ved Karmøy Legevakt i «nordsjøturnus» blir en realitet, vil dette neppe bli nødvending.
Vikardekningen på Karmøy i dag er svært god, og ved opprettelse av faste stillinger i tillegg vil en ikke han noen bemanningsutfordringer på Karmøy, selv med så høy andel av vaktfritak som en har i dag.
Legevakten vil da også bemannes med leger som har interesse for og føler de har kapasitet til å jobbe legevakt.
Vaktbelastningen til de med vaktplikt går ned. Hele argumentet om at interkommunal legevakt vil gi redusert vaktbelastning forsvinner når en tar med etableringen av faste stillinger ved Karmøy Legevakt i beregningen.

I saksutredningen er det også skrevet at ved en interkommunal legevakt på Raglamyr er det tenkt at legene som er bosatt på øysiden skal stå på en predefinert beredskapsliste ved kriser/behov.
Er dette tatt med i beregningene ved vurdering av vaktbelastning for legene?
Hvordan har kommunen tenkt å kompensere legene for dette?
Er kostnadene for denne beredskapen tatt med i beregningene i saksutredningen?
Tror kommunen det er forlokkende med tilbud om ekstra vaktbelastning utenom kontortid og legevakt?
Det fremstår som nok et argument for at interkommunal legevakt ikke fremmer rekruttering av leger til kommunen.

Fagmiljø:
Det påstås at en får bedre fagmiljø ved at kommunen inngår i et interkommunalt samarbeid.
Hvordan vet administrasjonen at fagmiljøet på en interkommunal legevakt vil bli bedre?
Flere leger på samme legevakt betyr en større personalpool, men ikke nødvendigvis bedre fagmiljø.
For å kunne vurdere hvordan fagmiljøet vil bli påvirket må en vite mer om hvordan en interkommunal legevakt vil bli organisert.
En er i skrivende stund ikke engang i nærheten av å ha en avtale med Haugesund om hvor en evt. interkommunal legevakt skal være lokalisert.
Å konkludere med at fagmiljøet vil bli bedre på det nåværende grunnlaget fremstår som ren synsing.

Det som er sikkert, er at vi i dag har et godt etablert fagmiljø på Karmøy. Samlokaliseringen med ambulansetjenesten er sentral i denne sammenhengen. Det gjør det enklere for legen å bli med på utrykning, en samarbeider ofte, blir kjent og samtrent. Det letter samarbeidet på utrykninger.
Vi får en felles situasjonsforståelse som er tidsbesparende, som igjen kan være avgjørende for pasienten.
Faglig trening i arbeidstiden og undervisning på fagdager er lett gjennomførbart.
Det er kort vei og lav terskel for å sette seg ned med en kopp kaffe og ta en uformell samtale om gjennomføring av oppdrag, faglige prosedyrer, gjennomgang av nytt utstyr eller samtale om særlig tøffe oppdrag når enten ambulansepersonell eller legevaktpersonell har behov for det.

Ved etablering av interkommunal legevakt vil ambulansetjenesten på Karmøy være lokalisert alene.
Det gjør at fordelene med samtrening og felles forståelse utgår. Ambulanse må i stor grad forholde seg til nye leger på legevakten for beslutningsstøtte via nødnettet.
I tillegg vil økt avstand til legevakten føre til at ambulansene er opptatt større deler av døgnet og vi vil oppleve økt andel av samtidskonflikter sammenlignet med i dag. Ambulansene vil i større grad enn i dag befinne seg på nord- og fastlandssiden i forbindelse med transport av pasienter til og fra legevakt.
Det fører naturlig nok også til at de oftere enn i dag er langt unna eller opptatt om det skjer noe i eksempelvis Skudeneshavn. Antall arbeidstimer i løpet av en døgnvakt vil øke med økt transportdistanse, og faren for at ambulanse er utkjørt på tid øker.

I tillegg til at ambulanse blir mindre tilgjengelig vil også lege være mindre tilgjengelig for utrykning og sykebesøk.
Det er ved etablering av interkommunal legevakt planlagt en vaktbemanning med 2-3 leger for et distrikt med 120 000 innbyggere, hvorav en lege har ansvar for utrykning. 1 lege har altså ansvar for akutte oppdrag og sykebesøk for flere av kommunene i det interkommunale samarbeidet – ikke bare Karmøy.
Bare ved å jobbe på Karmøy legevakt opplever en ofte samtidighetskonflikter som gjør at legen ikke kan være med på utrykning.
Om en i tillegg legger til ansvaret for øvrige kommuner på en lege vil det være en umulig oppgave å rykke ut på de fleste røde oppdrag.
En blir i større grad værende på legevakt og bistå med beslutningsstøtte via radio, og sjelden aktivt ute på oppdrag – særlig i periferien av legevaktområdet.
Det vil også påvirke kapasiteten til å reise ut på sykebesøk.

En interkommunal legevakt vil utvilsomt svekke akuttberedskapen på Karmøy, og her går det særlig utover ambulanseberedskapen og tilgjengelighet til lege for midt- og sør-Karmøy som er lengst unna Raglamyr.
Lege vil være langt mindre til stede lokalt, både ved akutte hendelser og ved sykebesøk.

Kommentarer til alternativ med interkommunal legevakt for hele Karmøy Kommune:
I henhold til NORCE (Norwegian Research Centre) har antallet interkommunale legevakter i Norge gått ned siden 2007. NKLM (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin) tok opp dette under årets legevaktkonferanse.
Det ble pekt på at årsakene kunne være at flere kommuner så at det kunne være mer hensiktsmessig å opprettholde akuttberedskapen nærmere befolkningen – og at de derfor gikk ut av et interkommunalt samarbeid.
Statistikken viser også at en gjennomsnittlig legevakt i Norge i dag har ansvar for 35 000 innbyggere.
Flertallet av legevaktene i Norge er middels store legevakter i samme størrelsesorden som det Karmøy Legevakt er i dag.
Både geografisk og befolkningsmessig fremstår det ikke hensiktsmessig at Karmøy inngår interkommunalt samarbeid om legevakt.

Ett av forslagene til administrasjonen er at om Karmøy Kommune inngår i en interkommunal legevakt på Raglamyr kan det opprettes satellitter på øysiden.
Dette vil også medføre en svekkelse av akuttberedskapen i Karmøy. Vi siterer her fra Helsedirektoratet sin rapport om «Pilot-legevakt»:

Nedleggelse av legevakter medførte en kraftig reduksjon i sykebesøk. Der det ikke er legevakter, er rater for sykebesøk langt under det Helsedirektoratet har estimert i sin prosjektbeskrivelse, på 20-40 per 1 000 innbyggere og hva Akuttutvalget har foreslått. Opprettelse av satelittlegevakter uten at sykebesøk ivaretas, medfører en svekkelse av den akuttmedisinske beredskapen, ikke en styrking, slik utgangspunktet var for Pilot legevakt. NKLM mener at bortfall av sykebesøk og utrykning av lege har en uheldig innvirkning på tjenestene og neppe er i samsvar med oppfyllelse av pliktene i akuttmedisinforskriften. Det er grunn til å tro at en vil få den samme effekten i andre deler av landet som innfører satelittlegevakter uten å sikre sykebesøk og utrykning av lege som en del av tilbudet.

Videre er vi bekymret for at interkommunal legevakt for innbyggerne i kommunen vil føre til økt ventetid, at det blir vanskeligere å komme gjennom på telefon, det må gjøres tøffere prioriteringer om hvem en har kapasitet til å ta inn på legevakt, det vil være mindre tilgjengelighet for grønne henvendelser (går særlig utover pasienter som mangler fastlege i kommunen), stor pågang gjør det vanskeligere å ha oversikt, vaktbelastning for vaktlegene i løpet av en vakt er stor, det er tøft for LIS1 å jobbe på legevakt med så stor pågang og at det er vanskelig å konferere med kollega grunnet pågang. Med økende tidspress gjøres raskere vurderinger, og dette kan igjen føre til økt belastning for spesialisthelsetjenesten i form av økt antall innleggelser.

 

Alternativ med ny legevakt på Vea og kjøp av tjenester fra Haugesund Legevakt for Nord-Karmøy:
Vi har en stadig voksende hjemmetjeneste/Rus- og Psykiatritjeneste/Bolig- og miljø-tjeneste i kommunen med pasienter som krever legetilsyn eller sykebesøk utenfor fastlegens åpningstid. 5 sykehjem er uten tilsynslege på ettermiddag, natt og helg.
Legevaktslegen bistår med sykebesøk ved akutt behov. Ved alvorlige hendelser som ulykker eller dødsfall setter legevakten i stand kriseteam ved behov og bistår de involverte i den akutte fasen av hendelsene.
Vi har en økende grad av psykiatri og rusproblematikk i kommunen. Dette er krevende vurderinger som legevaktslege bruker mye tid på å avklare.

Ved å beholde legevakt lokalt vil en kunne fortsette å gjøre nytte av lokalkunnskapen legevakten har tilegnet seg over mange år.
Kjennskap til kronisk syke pasienter i kommunen, tett samarbeid og kjennskap til ambulanse, ROP, hjemmetjeneste, BOM, sykehjem og geografien i kommunen letter vurderingene på legevakten.
En vil miste dyrebar lokalkunnskap slik det er i dag ved evt. interkommunal legevakt på Raglamyr.
Legen vil ikke ha samme mulighet til å være til stede i nærmiljøet, mulighet for sykebesøk, utrykning ved akutt sykdom og skade, syning ved dødsfall etc.
I Karmøy kommune har legevakten også en viktig funksjon med å avlaste fastlegene på dagtid når fastlege ikke har kapasitet eller ved sykdom/stengt legekontor. Det å måtte reise fra fastlegekontoret på dagtid for syning ved dødsfall i hjemmet eller sykebesøk vil være tidkrevende for fastlegene, og ivaretas i stor grad av legevakten i dag. En interkommunal legevakt vil ikke kunne videreføre denne avlastningen og vil medføre at belastningen på fastlegene i kommunen øker.

Konklusjon:
Fokus bør ligge på befolkningens beste, mens administrasjonen synes å ha økonomi som prioritet.
Etablering av interkommunal legevakt for hele kommunen vil føre til en svekkelse av akuttberedskapen i kommunen, og da særlig for midt- og sør-Karmøy.
Dette er en høyst reel bekymring som ikke handler om patriotisme eller distanse fra hjem til legevakt, men om at tilgangen til lege og ambulanse ved akutte hendelser blir sterkt redusert for midt- og sør-Karmøy ved inngåelse av interkommunalt samarbeid.
Aktuelle kompenserende tiltak som er foreslått av kommunedirektøren er ikke gode nok til å kompensere for dette.

Vi registrerer vedtaket i helse- og omsorgsutvalget og tenker en kom fram til en god løsning. Vi sår tvil om FrPs forslag (som falt), med oppgradering av dagens lokaler.  Verken tomt eller parkering er egnet. Adkomst til legevakt, også for ambulansene som kjører utrykning går gjennom boligfelt og langs skolevei. Det er vanskelig å opprettholde taushetsplikt i dagens lokaler.
Dagens bygningsmasse gir ikke muligheter for tilstrekkelig oppgradering. Nye legevaktlokaler må ta høyde for muligheten for en ny pandemi.
Vi må ha bedre muligheter til å ivareta egen sikkerhet i lokalene. Vi må ha flere behandlingsrom for å kunne observere og behandle flere pasienter samtidig. Forslaget fremstår som en brannslukking for å trekke saken ut ytterliggere.
Etter 13 år uten avklaring av denne saken er vi for lengst vokst ut av dagens lokaler.
Både ansatte på legevakten og innbyggerne i kommunen fortjener nå at det fattes et vedtak i saken og at en bygger en fremtidsrettet legevakt som gir god tilgang til legevakttjenester i mange år fremover.

Faglig sett er det ikke grunnlag for å fraråde en legevakt for hele Karmøys befolkning, men politisk sett blir dette vanskelig å få til.
Derfor fremstår det mest hensiktsmessig at vedtaket som ble fattet i Helse- og omsorgsutvalget om kommunal legevakt på Vea med kjøp av tjenester fra Haugesund kommune for Nord-Karmøy som i dag, er det beste alternativet for HELE Karmøys befolkning.

 

 

Skrevet av:
Kristin Liknes, ALIS Voss Interkommunale Legevakt, Legevaktslege Karmøy Legevakt
Jan Ove Høie, Spesialist i allmennmedisin, Fastlege Åkra Legesenter, Legevaktslege Karmøy Legevakt