Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger.
Du kan selv sende inn leserinnlegg til SkudenesNytt på epost her eller til inboksen på Facebooksiden.
LESERINNLEGG:
I vårt kjære Skudenes har vi dessverre måttet tåle de altoppslukende konsekvensene av rusproblemer og psykiske utfordringer i lengre tid.
Dette har dessverre ført til utbrudd av sinne og trusler som skremmer våre naboer og de som ferdes i vårt nabolag.
Etter utallige samtaler med andre innbyggere i vår vakre sommerby, er det en trist fellesnevner – frykt og uro.
Jeg ønsker å ta en prat med kommunen om hvorfor de ser det som eneste løsning å plassere de som er belastet utenfor våre egne dørstokker.
Hvorfor må kommunale boliger plasseres på boligfelt og i tettbygde strøk. Politikere snakker mye om integrering og hevder at dette er den beste måten å hjelpe på, basert på forskning.
Men jeg må si at dette ikke oppleves som noen løsning i det hele tatt. Det fører til at vi er nødt til å investere i kameraovervåking, våre barn kan ikke trygt leke i egen hage, og vår nattesøvn blir stadig forstyrret av bråk, skrik og ødeleggelser.
Vi naboer har nærmest blitt tvunget til å opptre som vårt eget nabolags vakthold og ha politiet på “speed dial” for å få rask hjelp om nødvendig.
Vi har vært nødt til å ha diskusjoner og forberede oss selv og våre familier på hvordan vi skal kunne beskytte oss selv og våre nærmeste dersom vi skulle måtte gripe inn.
Alt dette har ført til at vi må dikte opp historier for å forklare lydene som når oss fra utsiden av huset vårt, særlig rundt klokken 03:00 om natten.
Når våre barn våkner og ser hva som skjer, må vi komme på rasjonelle forklaringer som “personen har sannsynligvis skadet kneet, og pappa har ringt ambulansen med blålys for å hjelpe dem.”
Med dette innlegget ønsker jeg å rette spørsmålet til vår nye ordfører: Ville han ønske å ha naboer som dette rett utenfor sin egen dør?
Kanskje vi burde heller vurdere å ta mer hensyn til de som står opp klokken 06:00 hver morgen for å bidra til Karmøysamfunnet, og til de som ønsker å gi sine barn en trygg oppvekst uten frykt for omgivelsene. Hjemmet skal være et fristed.
Vår frykt er at det kan bli for sent før vi vet ordet av det.
Uansett om man kaller det føre-var-prinsipp, frykt for eskalering eller overdreven bekymring, så mister det all mening når grensen overskrides.
Utrykket som kommer til sin rett blir da: for sent.
Skrevet av: Odd Gunnar Aarsvold
Lokal annonse :
