Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»
Luk 2, 29-32
Vi taler av og til om at noen har sett for mye.
Det kan være barn som har vært vitne til krig og ødeleggelse, eller som har vokst opp i hjem der de har sett mishandling og annet preget av forakt og hat.
Også på TV-skjermen kan de komme til å se for mye.
Det er himmelvid forskjell på det å ha sett for mye og det å ha sett nok.
I alle fall er det slik dersom det å ha sett nok, er det som her beskrives.
Gamle, fromme Simeon satt i templet og følte at han ikke hadde sett nok.
Han hadde sett mye, og kanskje på noen områder for mye gjennom et langt liv.
Men han hadde ikke sett nok, han hadde nemlig ennå ikke sett Guds frelse, slik det var lovet i gamle skrifter.
Så en dag kom Maria og Josef til templet for å fremstille Jesus, slik som skikken var etter loven.
Da Simeon fikk se barnet, tok han det i armene sine og lovpriste Gud. Nå hadde han sett nok, for nå hadde han fått se Guds frelse.
Da han hadde sett Jesus, ba han Herren om å få fare herfra.
Han trengte ikke se mer, for nå kunne han ved dette syn fare i fred. Slik ber den som har fått se Guds frelse.
Vårt problem er vel at vi har så lett for å se i alle retninger.
Vi ser på oss selv, på andre, på det vi ikke makter og alt det som ikke er som det skal være.
Det er mange som har mistet Gud og hans frelse av syne fordi de har sett for mye.
Men den som fester sitt blikk på Jesus og den frelse Gud gjennom ham viser oss, har sett nok for tid og evighet.
Lokal annonse :
