Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
“Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.”
Joh 17,15
Det kunne sikkert vært fristende for Jesus å be Gud om at han skulle ta disiplene ut av verden.
Han visste hva de skulle møte. Så langt vi vet, led alle disiplene martyrdøden, utenom Johannes, som skrev dette.
Det kall Jesus hadde gitt dem om å følge ham, skulle koste dem livet.
Likevel bad han ikke om at de skulle tas ut av verden. Det var her han hadde bruk for dem.
De var kalt til å forkynne budskapet om ham som var kommet for å gi verden liv.
Gjennom deres vitnesbyrd skulle ordet om Guds kjærlighet og frelesvilje nå ut til verden.
I stedet for å be om at de måtte bli tatt ut av verden, ba Jesus derfor om at de måtte bli bevart fra det onde, mens de var i verden.
Det går an å møte det onde og merke det ondes makt, og samtidig bli bevart fra det onde.
Den første martyr, Stefanus, er et sterkt bevis på det.
Da han ble steinet og fikk merke det onde liketil på kroppen, beskrev han hvordan han så himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved allmaktens trone.
Da ba han: “Herre Jesus, ta imot min ånd!” Det går an å bli bevart fra det onde helt inn i døden.
Jesus ber stadig for sine, og bønnen er den samme. Han har kalt oss til å utføre vår tjeneste i en verden der motstanden mot Guds vilje er merkbar.
Vi skal få tro at det er mulig å bli bevart fra det onde midt i denne verden.
Jesus selv blir hos oss og omgir oss, slik at det onde ikke får makten over oss.
Men vi er i farlig område så lenge vi lever. Derfor gjelder det at vi holder oss nær til ham.