Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Ukens andakt har temaet “Å være rede”.
Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’ Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
Matt 25, 11-13
Det er lett å leve seg inn i det dramaet Jesus beskriver i fortellingen om de ti brudepikene.
Da ropet lød om at brudgommen kom, måtte de avsted for å skaffe mer olje.
Dermed kom de for sent, døren var lukket, og de ble stående utenfor.
Det de hadde ventet på og gjort forberedelser til, ble de utestengt fra for alltid.
Grunnen til at fortellingen griper fatt i oss, er at den taler om noe av det mest dramatiske ved det å leve, nemlig de tapte anledningene.
Livet handler i stor grad om å gjøre de rette valg, gripe de gylne anledninger.
Mange av oss lider livet igjennom under de gale valg, de tapte anledninger og muligheter vi ikke så i tide.
Etterpå var det å stå ved de stengte dører og vite at muligheten ikke kommer igjen.
Dette er også dramaet om det åndelige liv vi er kalt til å leve.
Muligheten til å være rede når den himmelske bryllupsfesten begynner, er gitt oss, så sant vi har hørt evangeliet og fått vite hva det gjelder.
Og likevel kan tragedien inntreffe.
Vi kan bli stående utenfor en stengt dør for evig og høre brudgommen si at han ikke kjenner oss.
Det gjelder å ha olje på lampen.
Vi må ha det som lys når ropet lyder om at Jesus kommer for å starte den himmelske bryllupsfesten.
Det er den levende tro, rettet mot ham, som gjør at han kjenner oss igjen som sine.
Lokal annonse :
