Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Ukens andakt: De som når fram
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål.
De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Åpenbaringen 7,9
Det gjelder å ha målet for øye. Ikke minst er det viktig når vi går i vanskelig terreng og sliter med å holde motiveringen oppe.
Da trenger vi hverandre til å peke på målet og oppmuntre hverandre til å holde ut.
Det var derfor Gud åpenbarte seg for Johannes på Patmos og ba han skrive ned det han så, til sine venner i Lilleasia.
Mange av dem gikk i vanskelig terreng. Det var motstand og forfølgelser, og faren for å gi opp var overhengende.
Da fikk Johannes se den store, hvite flokk som sto for Guds trone. De var kledd i hvite kapper, rettferdighetens drakt, og de viftet med palmegrener som uttrykk for glede og jubel.
Og de var mange. Johannes så en flokk så stor at ingen kunne telle den, der alle nasjoner og stammer, folk og tungemål var representert.
På den måten fikk Johannes beskjed om at det er mulig å nå fram til frelsens mål også for dem som opplever motbakke og slit.
Han beskriver en flokk som alle hadde den samme påkledning og ga uttrykk for den samme gleden.
Det er ikke vår evne til å takle vanskeligheter og motgang som bringer oss hjem til den himmelske herlighet.
Det som teller, er at vi beholder den rettferdighetens drakt som vi får ved troen på Lammets forsonergjerning.
Og gleden er gleden over at han som kalte oss til å vandre men ham mot det himmelske hjem, blir med helt fram.
Lokal annonse :
