Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
Da Gud utvalgte seg et folk som sitt eiendomsfolk, opprettet han også forordninger for tilbedelse og gudstjenesteliv.
Han ga dem et hellig hus, et tempel. Inn i Det aller helligste kunne ypperstepresten gå bare en gang i året og da for å gjøre soning for folket.
Ingen andre måtte gå inn der hvor paktkisten med lovtavlene sto.
Imellom Det hellige og Det aller helligste var det et forheng.
I det øyeblikk Jesus døde på korset skjedde det noe. Forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. (Mark.15,38)
Det var Gud som gjorde det og det var en grunn for det. Nå var den gamle pakts tid forbi.
Med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og således vant han en evig forløsning. (Hebr.9,12)
En gang vår menighet var samlet til lovsangsmøte fikk jeg en minnelse fra Herren: “Dette er Det aller helligste”.
Da forsto jeg at når Jesus har gått inn og sonet en gang for alle så er alle troende gitt adgang til Det aller helligste.
I den nye pakt er ikke Det aller helligste et bestemt sted. Overalt der troende er samlet til tilbedelse, der er Det aller helligste.
Når vi er under Jesu blod har vi adgang inn til Guds trone. Det er ene og alene fordi Jesus som yppersteprest gikk inn og sonet at vi har adgang.
Når menigheten er samlet til gudstjeneste er den i Det aller helligste. Dit ypperstepresten alene var gitt adgang kun en gang i året skal vi kunne få fritt gå inn og påkalle vår himmelske Far.
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebr.4,16)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
Lokal annonse :
