Denne teksten er skrevet av en ekstern skribent som har gitt SkudenesNytt tillatelse til bruk.
Teksten tilhører den enkelte skribenten om ikke annet er oppgitt.
Teksten kan ikke kopieres / brukes uten samtykke fra den aktuelle skribent.
En av de mest lærerike fortellingene fra Det gamle testamentet finner vi i 4. kapittel i 2. Kongebok. En enke står i fare for å miste begge sine sønner som treller på grunn av gjeld hennes mann etterlot. Alt hun har i huset er en krukke med olje. Nå vender hun seg til profeten Elisa med bønn om hjelp. Han ber henne skaffe flest mulig tomme kar og fylle dem med oljen. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle! (2.Kong.4,4)
Allerede her kunne enken ha protestert. Hva skulle dette være godt for? Det er jo naturstridig! Men kvinnen gjør som profeten ber henne. Hun handler i tro ilag med sønnene sine. De bar karene bort til henne, og hun helte olje opp i dem. (v.5) Da er det at underet skjer. Det skjer et materialiseringsunder slik det skjedde med brødunderet i evangeliene. Det blir nok olje til å fylle alle karene. Underet skjedde ikke før enken begynte å helle av krukken i tro.
Vi ber om krefter før vi begynner arbeidet eller om penger før vi legger ut på reisen. Men Gud vil se tro hos sine barn, den tro som er villig til å legge ut på dypet. En slik tro hadde enken. Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: “La meg få enda et kar!” “Det er ikke flere,” svarte han. Da holdt oljen opp å renne. (v.6) Det er de tomme kar som gir Gud muligheten til å vise sin makt. Når våre kar er fulle, avskjærer vi oss fra Guds velsignelse. …kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. (2.Kor.12,9)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
Lokal annonse :
